Tre råd for økt innovasjonskraft

Skrevet sammen med Seidali Kurtmollaiev, postdoc ved Norges Handelshøyskole og Line Lervik-Olsen, professor ved Handelshøyskolen BI og NHH. Begge er tilknyttet Center for Service Innovation (CSI) ved NHH.

Innlegget sto på trykk i Finansavisen 23. februar 2019

Bloomberg Innovation Index siste måling for 2018, rangerer Norge på 15 plass av totalt 50 nasjoner – ned en plass fra 2017. For å bli bedre må vi rette vår forskning og innovasjonskraften inn mot tre områder som vil ha størst effekt og dermed forbedre Norges rangering. 

Kundenes stemme må høres. Hvor gode vi er å innovere, kan måles på ulike måter. Felles for de fleste, om ikke alle, målingene som for eksempel Bloomberg Innovation Index er en del av, er at kundenes stemme ikke er inkludert. Dette er uheldig av flere grunner – ikke minst fordi kundenes vurdering av opplevde kvalitet i tilbudte varer og tjenester og hvor innovative de opplever bedriftene å være, er avgjørende for bedriftenes fremtidige kommersielle suksess.

I følge 2018-data fra Norsk Kundebarometer fra BI og Norsk Innovasjonsindeks fra NHH, opplever de norske kundene at bedriftene er vesentlig dyktigere i å utvikle og forbedre kvaliteten i eksisterende varer og tjenester enn å skape nye og innovative tjenester. Mens kontinuerlige kvalitetsforbedringer er en forutsetning for å være relevante blant kundene, evner ikke kvalitet alene å begeistre kundene slik at bedriften framstår som mer attraktive enn konkurrentene – noe som er viktig for fremtidige valg av leverandør.

Tjenestesektoren er størst, men har lavest produktivitet. Perspektivmeldingen fra 2017 så blant annet på utviklingen fra 1875 til 2017 i tre næringer. Mens primærnæringen i 1875 utgjorde vel 50 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP), utgjør tjenestenæringene i dag nesten 80 prosent av BNP og er antatt å stige til 90 prosent innen 2060. Men, ifølge Produktivitetskommisjonens andre rapport (NOU 2016: 3), er bidrag til gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst i utvalgte næringer, lavest for tjenester. På grunn av tjenestesektorens størrelse vil en lav produktivitetsvekst ha stor betydning for fremtidige generasjoners velferdsnivå. Da blir det sentralt å måle produktivitet for tjenestesektoren riktig ved blant annet å ta hensyn til kundenes egeninnsats og at mange nye løsninger, som for eksempel Google og Facebook, er gratis.

Større fokus på markedsinnovasjoner. Kai Eide, Norges tidligere Sverige-ambassadør, pekte i et Aftenposten-innlegg 29 januar på at Norge raskt må bevege seg inn på nye markeder hvor hjernekraft og skaperevne er mer avgjørende enn tilgang på naturressurser og råvarer. Både forskere og ledere peker på at det er et prekært behov for ny kunnskap innen innovasjoner i virksomhetenes forretningsmodeller og kontaktflater mot kundene. Vi kaller dette nedstrøms-innovasjoner som er vesentlig annerledes enn innovasjoner for å gjøre produksjonen mer effektiv - såkalte oppstrøms-innovasjoner. 

Norges beste hoder må brukes annerledes. Tradisjonelt har Norges beste hoder utviklet banebrytende industriteknologi i blant annet Nordsjøen for å produsere generiske varer med lavere kostnader. Vi mener at det vil bety mer for Norges fremtidige nasjonale innovasjonsrangeringer dersom vi retter de samme gode hodene inn mot tjenesteytende sektor og i større grad ser effekten av virksomhetenes innovasjonskraft gjennom kundenes øyne. Kort sagt kan vi si at Norge er mer innovativ når kundene opplever tjenesteytende bedrifter som mer innovative. Våre målinger av opplevd innovasjonsevne viser at det er rom for forbedring.