Fremtidens økonom

«Blåruss» er en merkelapp som ofte henges på en økonom. Jeg tror ikke det er ment som et kompliment. 

Bildet som kommer til meg er en lettbent økonomiutdannet gutt eller jente som leker butikk med andres penger til egen nytte. 

Vi verken kan eller skal benekte for at slike personer og situasjoner har skjedd gjennom tidene. Det er nok å tenke på Enron og Worldcom.  At Hollywood har fulgt opp med filmer som for eksempel «Wall Street» eller «The Wolf of Wall Street», underbygger dette bildet. «Heltene» i denne verden er ofte finansakrobater som «gjør en kule» på børsen, kjøper selskaper, eller strippe selskaper for verdier. Men verden krever noe mer.

I tråd med samfunnsnormene har det vokst frem et annet syn på økonomer hvor fokuset er mer på etikk, bærekraft og samfunnsnytte enn bare profitt maksimering. I dag snakker stadig flere om «trippel bunnlinje» som knyttes til tre P’r:

• People: den sosiale bunnlinjen
• Planet: den miljømessige bunnlinjen
• Profit: den økonomiske bunnlinjen.

Profitt er viktig, men ikke det eneste. Viktigheten av trippel bunnlinje fremkommer i FNs 17 bærekraftsmål som bedrifter i langt større grad må levere på. Som et svar på dette, forsker ledende handelshøyskoler i dag på forretningsmodeller og innovasjon innenfor rammene av det som kalles den sirkulære økonomien. 

Kort går dette ut på at ansvarlige ledere skaper og utvikler verdier på en måte som er bærekraftig på lang sikt. Det ville være uansvarlig av for eksempel Procter & Gamble som blant annet lager hårsjampo å ikke engasjere seg i vannmangelen i verden.  På samme måte ville det være uansvarlig av Levis som lager bomullbaserte bukser uten å tenke på hvor mye vann som går med i prosessen frem til ferdig bukse. Det ville også være uansvarlig for begge å ikke tenke på hvordan oppbrukte produkter kan inngå som råvarer i neste produksjon. Både samfunnsansvar og sirkulær økonomi vil i større grad inngå i fremtidens økonoms repertoar.

Et annet element i forretningsmodell-innovasjon eller innovasjon i markedstilbudet, er betydningen av teknologi for å skape verdier for kundene. Nye virksomheter som for eksempel Airbnb eller Nabobil.no utfordrer overnattingsindustrien og bilbransjen ved at de ved hjelp av teknologi effektivt kobler de som kan tilby ledige rom eller biler til de som har behov for det samme. Dette er et vesentlig brudd på den tradisjonelle tilnærmingen hvor selskaper måtte eie hoteller eller biler for å kunne tilby det til potensielle kjøpere. Når de i tillegg kan gjøre dette med lavere transaksjonskostnader og høyere kundetilførte verdier, må de etablerte tenke seg om hva de skal gjøre. Verdiskaping ved hjelp av teknologi vil i større grad inngå i fremtidens økonoms repertoar.

Et tredje element som tilsier at vi står overfor en ny type økonom er fremveksten av kunstig intelligens som for økonomer med spesialisering i regnskap, revisjon eller finans vil bety redusert etterspørsel. Teknologien kan ta over mange av oppgavene og enten frigjøre tid til annet analytisk arbeide eller i verste fall gjøre økonomen overflødig. Dette tilsier at utdanningsinstitusjonene må innovere i sin utdanningsprofil og at økonomen må innovere i sin profil og kunnskapsbase. Det er interessant å legge merke til hvordan de ledende handelshøyskolene i dag tilbyr masterprofiler innen innovasjon og entreprenørskap eller ny forretningsutvikling. 

Oppsummert har vi at mens teknologer bidrar i å utvikle sirkulære produkter, kan økonomene bidra i forretningsmodellutviklingen og markedsføringen av slike produkter. Mens teknologene utvikler kunstig intelligens og de avanserte algoritmene, kan økonomene arbeide med anvendelse av disse for verdiskaping i organisasjonene og for kundene. Den økonomen som vokser frem er den verdiskapende økonomen som sammen med teknologer kan skape og utvikle bærekraftige virksomheter som kan skaleres og dermed ansette flere mennesker.