Varehandelen sliter. Også i sentrum!

En forkortet versjon kommer i Aftenposten

Aftenposten-journalist Andreas Slettholm utfordrer i sin 19 november kommentar det han mener er gamle fordommer innen varehandelen: mangel på parkeringsplasser påvirker handelen!

I følge Slettholm mente handelsstanden det samme i 1989 som den gjør i dag. Dette gjør de til tross for at forskning viser at butikkeierne overvurderer betydningen av parkeringsmuligheter. Færre kunder kommer med bil og bare syv prosent av omsetningen i sentrum kommer fra bilister. 

Vi mener at Slettholm og den forskningen han viser til, tenker feil på problemstillingen og trekker gale slutninger.  La oss utdype.

Dersom vi sammenligner handel i og utenfor bysentrum kan en mulig forklaring på hvorfor sentrumshandelen sliter – som butikkeierne opplever - være at kundene bruker bysentrum av andre grunner enn å bare handle. 

En måte å tenke på handelen på er å dele den inn i nyttebasert handel og nytelsesbasert handel. Når man for eksempel handler dagligvarer er dette mer nytte enn nytelsesorientert. Kafeer og teatre er nytelsesorienterte tjenester. Med en økende bosetting utenfor bysentrum er det naturlig at nytteorientert handel skjer nært hjemmet - i hovedsak på vei hjem fra jobb. En god grunn er at man ikke ønsker å bære tunge bæreposer lenge og langt. 

En annen grunn er at med en utpreget tidsklemme velger mange å kjøre til et nærliggende kjøpesenter hvor det finnes lett tilgang på gratis parkering og hvor man kan handle det meste i et konsentrert område tørt og varmt. Oppsummert er kjøpesentrenes tilbud til publikum effektiv handel av primært nyttebaserte varer og tjenester ved at tidskostnadene blir lavere.

For kunder som søker nytelsesorienterte tjenester kan bysentrum fremstå som mer attraktivt enn et kjøpesenter. Slik sett blir sentrum å anse som en rikholdig teaterscene eller et bakteppe for opplevelser alene eller sammen med andre og gjøre bruk av ulike tilbud: butikker, kafeer, gallerier, kino eller teater. I dette perspektivet er ikke tilgang på parkeringsplass så viktig. Oppsummert er bysentrums tilbud til publikum en sosial arena for primært nytelsesbaserte varer og tjenester ved at opplevelsesaspektet blir høyere.

Et oppslag i Bergens Tidende om handelen i Bergensregionen gir støtte for dette synet. Mens kjøpesentrene utenfor byen hadde en viss omsetningsvekst, var det omsetningsvekst i servicetilbudet i sentrum og stagnasjon eller nedgang i butikkhandelen. Handelsstanden i andre storbyer kjenner seg igjen i dette bildet. 

Konklusjonen kan derfor være at kundene bruker kjøpesentra for det tidspressede hverdagslivet og bysentrum mer for det sosiale livet hvor tiden er mer romslig. Resultatet er at betydningen av parkeringsplasser i sentrum avtar og omsetningen dreies mot byens nytelsesbaserte varer og tjenester og at butikkene sliter. 

At netthandelen stiger med 16 prosent pr år og at politikerne ønsker grønnere byer og bruker blant annet tids- eller situasjonsbestemt prising av bomringene for å reduser bilbruken, gjør det ikke lettere for butikkene i sentrum.