Kunstig intelligens gir flere og bedre jobber

Teknologidebatten har stort sett handlet om hvor mange jobber – om noen – som blir borte med robotenes inntogsmarsj. 

Med Telenors nasjonale satsing på Norwegian Open AI-lab med blant annet NTNU/SINTEF, tar debatten fart i en ny retning: fra kostnadsreduksjon til verdiskaping. 

Dette kan lede til økt nyskaping og sysselsetting. La meg utdype

Kunstig intelligens kan i mange sammenhenger ta bedre beslutninger enn mennesker. For eksempel er slik teknologi bedre enn mennesker til å vurdere risiko ved huslån og algoritmer brukt i utvelgelse av kandidater til jobbintervju gir bedre og mer spennende kandidater enn naturlig utvelgelse. Men hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er i bunn og grunn en teknologi – en algoritme - som, basert på historiske data, er opplært til å gjette hva det beste svaret kan være.  I hverdagen finner vi kunstig intelligens i forbindelse med for eksempel Netflix sin anbefalings-algoritme, Amazon sin sammenlignings-algoritme, eller Uber sin lokaliserings-algoritme. 

Kunstig intellingens kan gi kundene et bedre tilbud ved for eksempel at Amazon gir mer treffsikre anbefalinger om hvilken bok man bør kjøpe, jobbpendlere kan unngå trafikkøene ved at man kan forutsi hvor og når køene kan oppstå, eller den kan snu opp ned på næringer. La meg gi ett eksempel på det siste.

Varehandelens logikk er basert på at kundene bestemmer seg for å kjøpe en vare som de  betaler for og får utlevert i butikk eller hjemme. Med andre ord: «kjøpe før levere». Slik er det fordi vi i dag ikke evner å gjette når kundenes behov oppstår i tid. Kunstig intelligens kan snu denne modellen på hodet - «levere før kjøpe» - ved at man på bakgrunn av kjøpshistorikk og andre data kan gjette hva kundene kommer til å ha behov for og når, og sende varene hjem til henne før hun har bestemt seg for å kjøpe. En slik løsning vil endre varehandelen radikalt.

I bedriftene kan kunstig intelligens bidra til at man raskere og enklere finner den optimale pris eller rabatt som skal til for å utløse et kjøp, at man kan forutsi fremtidig omsetning og dermed gi en mer effektiv drift, at man kan selge flere varer og tjenester med høyere marginer til de rette kundene, eller gjøre selgerne mer produktive ved å identifisere de beste prospektive kundene. 

Fordi kunstig intelligens kan styrke bedriftenes inntektsside og effektivisere driften ved at de ansatte blir mer effektive og slagkraftige, har den stor verdi for ledere. Men hva kan de gjøre for å ta i bruk denne teknologien snarest mulig? Ledere kan blant annet:

1.             Se på de ulike forretningsprosessene med nye øyne

2.             Tilrettelegge for eksperimentering og involvering av de ansatte 

3.             Utvikle en strategi for å ta kunstig intelligens i bruk

4.             Samle drifts- og kundedata på en gjennomtenkt måte 

5.             Omdefinere arbeidsoppgaver og funksjoner for å inkludere kunstig intelligens og gi de ansatte forutsetninger til å anvende teknologien

Når kunstig intelligens blir mer utbrett, billigere, og maskinell gjetting finner nye anvendelsesområder, vil verdien av menneskelig vurderings- og beslutningsevne stige i verdi. Sagt på en annen måte: når lastebilen kan kjøre selv kan sjåføren fokusere mer på sikkerhets-oppgaver ved lasting og lossing.

Men i jakten på en bedre kunstig intelligens teknologi, er det mitt håp at vi kan vie like mye tid og forsknings-oppmerksomhet til anvendelse av teknologien i virksomheter som til utvikling av teknologien. Norge trenger teknologi som kan skape nye jobber. Kunstig intelligens har potensiale til å skape nye arbeidsplasser ved at mennesker blir mer verdifulle.