Stor oppmerksomhet vil debatten om privatlivets fred (privacy på Engelsk) få: dvs en persons rett til å kontrollere tilgang til sin personlige informasjon.
Dette er en rett vi har mistet eller er i ferd med å miste. Når jeg
sier det, er det med bakgrunn i Internett og alle de elektroniske sporene som
vi legger igjen etter oss hvert minutt av døgnet, uken, måneden, og året. Et
enkelt søk med Google på hva som skjedde i løpet av ett Internett minutt i
2017, fjernet enhver tvil. Her er noen aktiviteter:
- 900.000 Facebook innlogginger
- 3,5 millioner Google søk
- 1,8 millioner SnapChat meldinger
- 46.200 Instagram opplastninger
- 990.000 Tinder tittinger
Vi er med andre ord veldig aktive og veldig koblet på Internett
gjennom PCer, nettbrett og smarttelefoner. Men det stopper ikke der. Stadig
flere produkter har innebygget smart teknologi med nettkobling. La meg gi noen
eksempler.
En type støvsugerrobot, som mange har hjemme, har innebygget
GPS, nettkobling og kunstig intelligens for at den skal lære seg den mest
effektive måten å rengjøre rommene i huset på. Lesebrettet Kindle følger med
hvor du avsluttet lesingen sist slik at den kan begynner på samme sted neste
gang. Smarttelefonen kan hjelpe med å finne nærmeste bibliotek fordi den vet
hvor du er. Eksemplene viser hvor effektivt og bekvemt livet er eller kan
bli ved bruke av smarte produkter. Men bekvemmeligheten har en skyggeside.
Det mange ikke tenker på er at en rekke produsenter samler inn
disse dataene uten at brukerne vet at det skjer eller har gitt tillatelse til
det. Støvsugerroboten sender daglig informasjon om eiernes leiligheter til
produsenten som vil selge denne kartinformasjonen til en tredjepart. Utviklerne
av Kindle, Amazon, vet når du leser, hva du leser, hvor fort du leser, og hvor
mye du leser. Denne kunnskapen brukes til å selge deg andre bøker eller
produkter. Med selvkjørende biler vil vi etterlate oss enda flere elektroniske
spor som kan ha stor verdi for andre.
Men de to verstingene er Facebook og Google som er som to monopol-grossister i brukerdata. Facebook
har i 2017 i overkant av 2 milliarder registrerte brukere og ”hele verden”
bruker Google for informasjonssøk. I tillegg eier de selskaper som Whatsapp (en
milliard brukere) og Youtube (1,3 milliarder brukere).
Summen av alle Facebook
og Whatsapp oppdateringene og Google og Youtube søkene gir dem en unik innsikt i
hva mennesker er opptatt av i store deler av verden – til enhver tid. At
de sammen med to andre tilsvarende selskaper – Amazon og Apple - er
sentralisert i ett land med ett sett av lover og regler, gjør ikke saken bedre.
GAFA-selskapene (Google, Apple, Facebook, og Amazon) har fått utvikle seg i en periode hvor kunder,
innbyggere og politikere ikke skjønte hva som foregikk. I dag er vi blitt for
avhengige av dem for informasjonssøking, sosiale medier, og netthandle til å forby dem. Et håp kan være at disse selskapene blir underkastet en Sherman act (monopol) vurdering. Resultatet vil kanskje være at de må brytes opp i midre selskaper for å skape konkurranse gjen.
Når det gjelder privacy er håpet det nye EU-direktivet General Data
Protection Regulation (GDPR)
som innføres 25 mai 2018. GDPR definerer en minimum standard for håndtering,
sikring og deling av personlige data fra EU innbyggere. Virksomheter som ikke
etterlever direktivet, vil bli bøtelagt med inntil EUR 2 millioner eller 4% av
brutto omsetning, avhengig av hva som er størst.
Til tross for dette er
det mange som mener at privatlivets fred er en tapt sak og at GDPRs funksjon
vil være å gjøre situasjonen litt mindre ekkel. Likevel ønsker jeg meg mer
privaliv i 2018.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar