Ved oppkjøp: Beholde eller selge aksjene?

Små foretak er mer innovative enn de store fordi de har en mindre og mer homogen kundebase! 

Facebook, Microsoft og Yahoo har alle opplevd det vi kaller ”The innovator’s dilemma”. Kundebasen har blitt så stor og heterogen  at innovasjonene må bli mindre hyppige og mindre radikale for ikke støte bort kunder og skape usikkerhet blant aksjonærene.

Facebooks løsning har vært å kjøpe andre selskaper: Instagram, Whatsapp, og Oculus. At Yahoo i sin tid sa nei-takk til Facebook for USD 1 milliar, er en annen historie. Mantraet er at det du ikke kan utvikle selv kan du kjøpe. For de som blir kjøpt opp kan dette bety en dramatisk endring fra fag og innovasjon til økonomi og avkastning.

I forrige uke ble det kjent at det svenske oppkjøpsselskapet EQT har kjøpt StormGeo. Siri Kalvigs værselskap har hatt en eventyrlig verdiutvikling fra kroner 95.000 til 1,5 milliarder på ti år. Men med sin nye majoritetseier kan selskapet risikere at det ledelsen og de ansatte har bygget opp ved hjelp av innovasjon og hardt arbeide for å skape verdier for kundene, i løpet av kort tid kan rives ned igjen. Bør de ansatte nå vurdere å realisere hele eller deler av sin nyvunne rikdom?

Når man ser på utviklingen av vellykkede selskaper over tid er det klart at de bevisst eller ubevisst har fulgt kundene først doktrinen. Med en klar visjon, fokus på innovasjon og evne til å tiltrekke seg og beholde talenter innen kjerneområdet legges fundamentet for en fremgangsrik virksomhet. For StormGeo har resultatet vært fornøyde kunder som har fornyet sine avtaler og tilgang på nye kunder som har verdsatt selskapets tjenester. Det er en helt annen strategi enn den vi kan forvente fra oppkjøps-/ investeringsselskaper som er mer opptatt av kortsiktig avkastning på sin innvestering enn å utvikle selskapet i et langsiktig perspektiv.  Det kan bety slutt på den gode sirkelen med fornøyde ansatte og fornøyde kunder som har gitt selskapet en sterk vekst gjennom verdifulle innovasjoner.

Oppkjøpsselskapenes logikk er å finne selskaper som de kan kjøpe, ”gjøre noe med dem” og så selge dem med fortjeneste. De som blir kjøpt opp vil med sine nye eiere få et fokus på lønnsomhet og inntjening som kan minne om å jobbe i flomlys under konstant overvåking av oppkjøpsselskapets ledelse som vil ha (rask) avkastning på sin investering.

I lys av dette er det naturlig å anta at oppkjøpsselskapene vil se på aksjonærene som en prioritert gruppe blant interessentene i sin utvikling av selskapet eller krav til ledelsen. I tråd med ”aksjonærene først” logikken vil oppkjøpsselskapene søke å gjøre driften mer effektiv ved å redusere kostnadene – som i stor grad er forskning og utvikling og lønn. Faren er at de i prosessen restrukturerer og kutter i kostnader som rammer viktige elementer for kundene i markedstilbudet og dermed gir langsiktige negative effekter. 

Selskaper som StormGeo konkurrerer på kunnskap og innovasjon som materialiserer seg i verdifulle løsninger. For å gjøre det må de årlig avsette betydelige beløp til forskning og utvikling som kan gi bedre værprediksjoner og grafiske presentasjoner for sluttbrukerne – TV-seerne. Faren er at EQT i tråd med aksjonærene ført logikken og i jakten på bedre lønnsomhet, vil redusere avsetningen til utvikling og innovasjon og dermed redusere innovasjonstakten og personalkostnaden – noe som vil skape uro blant de ansatte og dermed dårlige leveranser til markedet. 

Dårlige leveranser til markedet vil sette i gang en dødsspiral med mindre fornøyde kunder, lavere betalingsvillighet, lavere kundelojalitet, som leder til ytterligere kostnadsreduksjoner osv. Effekten av dette er en gradvis reduksjon i kundebasens økonomiske verdi og dermed selskapsverdi. For risikoaverse ansatte i StormGeo kan derfor tiden være riktig med hensyn til å realisere deler eller hele  av sin nyvunne formue.