Administrerende direktør i Itslearning, Arne Bergby, mener i
Dagens Næringsliv 10 april at jeg er på tynn is i min storm-jakt på raske
konklusjoner i forbindelse med EQTs oppkjøp i StormGeo. Med utgangspunkt i sin
egen erfaring med EQT på eiersiden mener han å bevise meg feil.
I tråd med ”sludder” påstanden av herrene Langaker og Zehetner 5 april i DN, begår Bergby samme feil som dem når han sier at jeg (harmdirrende) oppfordrer de ansatte om å selge seg ut av selskapet prompte. I mitt innlegg 2. April ba jeg de ansatte om å vurdere å selge. Det er noe annet. Men mer alvorlig er det at Bergby hevder at jeg konkluderer raskt uten kunnskap eller fakta.
I tråd med ”sludder” påstanden av herrene Langaker og Zehetner 5 april i DN, begår Bergby samme feil som dem når han sier at jeg (harmdirrende) oppfordrer de ansatte om å selge seg ut av selskapet prompte. I mitt innlegg 2. April ba jeg de ansatte om å vurdere å selge. Det er noe annet. Men mer alvorlig er det at Bergby hevder at jeg konkluderer raskt uten kunnskap eller fakta.
Mitt innlegg bygget blant annet på en artikkel av Kaplan og
Strömberg: ”Leverage Buyouts and Private Equity” i Journal of Economic
Perspectives fra 2009. Etter en grundig gjennomgang av ulike oppkjøp over en
rekke år, konkluderer de blant annet med at de aller fleste oppkjøpsselskaper
(leverage byouts) i gjennomsnitt skaper en økonomisk verdi i løpet av den
seksårs perioden hvor de holder investeringen, men at små endringer i
utvalgsmassen kan skape endringer i konklusjonen. Det er således ikke hevet over
enhver tvil at oppkjøpsselskapene skaper en økonomisk verdi der hvor de kjøper
seg opp. Mye av årsaken til en økt verdiskaping kan i tillegg tilskrives en
svært nøye utvelgelse av hvilke selskaper de vil kjøpe seg inn i. De går med
andre ord kun inn der hvor oppside-potensialet er størst.
Men der hvor det skjer en verdiøkning, kan dette i det alt
vesentligste knyttes til en sterk incentivordning for ledelsen, et press på
ledelsen om å ikke kaste bort penger, kostnadskutting,
produktivitetsforbedringer, strategiske endringer eller reposisjonering,
oppkjøps muligheter, og en oppgradering eller endring av ledelsen. Når det
gjelder de ansatte, viser Kaplan og Strömberg at oppkjøpsselskapene ikke sier
opp ansatte som mange ville tro, men derimot er veksten i nyansettelser etter
at de kom inn på eiersiden mindre enn andre selskaper innen samme bransje.
Dette speiler det kostnads- og inntjeningsfokuset som ledelsen etterlever.
Dette driftsfokuset som oppkjøpsselskapene står for er i
tråd med det jeg i mitt innlegg kalte ”aksjonærene først” doktrinen. Min
påstand med bakgrunn i markedsforskning, var og er at en ”kundene først”
doktrinen vil lede til en høyere verdiskaping. Et interessant spørsmål, og som
ikke fremkommer i noen studier, er i hvilken grad oppkjøpsselskapene engasjerer
seg i innovasjoner som materialiserer seg i økte kundetilførte verdier også
etter at de har trukket seg ut. Et annet ubesvart spørsmål er om
oppkjøpsselskapenes bidrag (positivt eller negativt) er forskjellig mellom
produksjonsforetak og tjenesteytende foretak.
For å kunne bedre forstå oppkjøpsselskapenes rolle og bidrag
til egen- eller samfunnsnytte, må vi forske mer på slike selskaper. Derfor har
vi på NHH etablert to store forskningssentra: Center for Service Innovasjon og
Argentum Center for Private Equity. Dette skulle borge for at vi også i
fremtiden kan belegge våre tanker og påstander fremført i innlegg i aviser og
samfunnsdebatten ellers med data og kunnskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar