Du ser dem hver dag – unge og voksne som er limt til sine smarttelefoner. Slik var det ikke for fem år siden.
I mai 2013 rapporterte Mary Meeker,
partner i KPCB at den gjennomsnittlige mobilbrukeren sjekket mobilen 150 ganger
pr dag – noe de fleste vil si er mye.
I et interessant blogginnlegg på
Blog.flurry.com definerer
de en mobilavhengig som en som bruker eller starter apper på mobilen mer enn 60
ganger pr dag, det vil si seks ganger mer enn en vanlig mobilbruker.
Som det
fremgår av figur 1 er veksten i antall mobilavhengige kraftig: +123% fra 2013
til 2014 med 176 mobilavhengige i 2014.
Når man graver dypere i dataene om
hvem som innfrir dette kravet til å være mobilavhengig, fant man at de mobilavhengige
fordelte seg mellom kjønnene med kvinner (52%) og menn (48%) - sammenlignet med
henholdsvis 48% og 52% blant ordinære brukere. Det betyr at antall kvinnelige
mobilavhengige er 8% høyere enn menn. Når vi vet at det i 2014 finnes 176
millioner mobilavhengige brukere betyr det at det er 15 millioner flere
kvinnelige avhengige enn menn. Se figur 2.
Når det gjelder alder finnes det
vesentlig flere avhengige i aldersgruppene 13-17 år (25%: tenåringer), 18-24 år
(49%: studenter) og 35-54 år (40%: foreldre). Se figur 3.
Med fremveksten av ulike
”wearables” som i mange tilfeller bæres 24x7x365 må vi forvente at gruppen av
brukere som sjekker sine apper mer enn 60 ganger pr dag vil stige dramatisk.
Fra vår egne forskning ser vi at den sterkeste driveren av det å alltid være
tilkoblet Internett er vaner som dannes gjennom repetitiv bruk som for eksempel hyppig
sjekking av mobilen. Vaner er som kjent lett å forme og vanskelig å kvitte seg med –
spesielt der hvor atferden gjentas ofte.
I tillegg vet vi (se for eksempel Nicolas Carr "The Shallows") at
hjernen utløser et velferdsserium (dopamin) som virker oppkvikkende. Dopamin er
i selv selv vanedannende – noe hjernen fort vil ha mer av. På denne måten
kommer brukerne inn i en negativ spiral som leder til økt bruk ved at hjernen
”forteller” brukeren at hun må sjekke mobilen – noe hjernen vet vil utløse en
ny dose av dopamin.
Besteforeldre og mange foreldre
himler med øynene og river seg i håret over de unges (mid)bruk av
smarttelefonen. Er vi i ferd med å utvikle en form for fysisk og psykisk
mobilavhengighet – et nytt millennium dop?? Finnes det håp?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar