Center for Service Innovasjon (CSI) ved Norges
Handelshøyskole er et forskningsprogram finansiert av Norges Forskningsråd
(NFR) med Posten, DNB, Storebrand, Tryg, og Telenor som aktive partnere.
Mens mye er forskjellig mellom virksomhetene, er deres pasjon for service og innovasjon felles. For eksempel synes kundeopplevelser, digitalisering, nye forretningsmodeller, og kundesentriske organisasjoner å gå igjen i mange samtaler.
Mens mye er forskjellig mellom virksomhetene, er deres pasjon for service og innovasjon felles. For eksempel synes kundeopplevelser, digitalisering, nye forretningsmodeller, og kundesentriske organisasjoner å gå igjen i mange samtaler.
Vi opplever en stor interesse for temaet kundesentriske
organisasjoner som grunnlag for gode kundeopplevelser. Men hva er det og
hvordan kan man bli det?
Dette er ett tema i prosjektet Customer Care 2015, finansiert av NFR med Posten, DNB og Telenor som aktive partnere. Jeg tror professor Simon Clatworthy ved Arkitekt og designhøyskolen i Oslo (AHO) som leder arbeidspakken ”Service design for customer centric organizations”, har rett når han sier at fokuset har flyttet seg fra service design for å skape kundeopplevelser som et resultat, til servicedesign for å skape kundeopplevelser som en prosess over tid. Med andre ord noe hele organisasjonen over alle kontaktpunkter leverer i et samspill mellom serviceløftet, kontaktpunkter med kundene, teknologiske løsninger, og støttefunksjoner.
Dette er ett tema i prosjektet Customer Care 2015, finansiert av NFR med Posten, DNB og Telenor som aktive partnere. Jeg tror professor Simon Clatworthy ved Arkitekt og designhøyskolen i Oslo (AHO) som leder arbeidspakken ”Service design for customer centric organizations”, har rett når han sier at fokuset har flyttet seg fra service design for å skape kundeopplevelser som et resultat, til servicedesign for å skape kundeopplevelser som en prosess over tid. Med andre ord noe hele organisasjonen over alle kontaktpunkter leverer i et samspill mellom serviceløftet, kontaktpunkter med kundene, teknologiske løsninger, og støttefunksjoner.
Men hvordan kan man arbeide for utvikling av kundesentriske
organisasjoner som evner å skape gode kundeopplevelser i alle kontaktpunkter
over tid? Her har jeg ikke tro på at ”one size fits all”: at det er en
tilnærming eller løsning som passer alle. Derimot tror jeg at selve transformasjonen
fra nåværende tilstand (salgs-, produkt-, teknologi-, eller markedsorientert) til
det å være kundesentrisk, vil kunne ha en rekke fellestrekk. Men den endelige løsningen
vil måtte reflektere virksomhetens ressurser, historie og markedskontekst. Dette reiser to problemstillinger: hvordan
fasilitere transformasjonen og utforming av en den endelige løsningen.
Transformasjon:
I artikkelen ”The Path to Customer Centricity” fremhever
forfatterne fire organisatoriske barrierer som må overkommes fra å bevege seg
fra nåværende tilstand: organisasjonskultur, organisatoriske strukturer,
finansielle mål (KPIs), og prosesser. En
kulturell endring skjer best ved å endre måten ting blir gjort på og hjelpe de ansatte til å forstå hvordan dette vil bidra til bedre prestasjoner individuelt og
kollektivt. Organisatoriske strukturer handler om hvordan man bryter ned siloer
for å finne frem til nye strukturer som spiller sammen for å lage fremragende verdier
for kundene. En utfordring med organisatoriske prosesser er at designet for å
ta vare på kundene ikke er den samme for å levere tjenester til kunden. Finansielle
mål (KPIs) er ikke bare nyttig for å
motivere ansatte til innsats, men også for å hjelpe ledere til å måle effekten
av sine ressursallokeringer over tid. Åpenbart vil en kundesentrisk orientering
kreve andre KPIs enn dagens orientering.
For eksempel vil man i det nye paradigmet maksimere kundeverdier fremfor
aksjonærverdier– noe som krever andre atferder, prosesser, strukturer og måltall
som understøtter dette. Dette er ikke enkelt og vil kreve tid.
Fremtidig løsning.
Det virker naturlig at den fremtidige løsningen vil måtte
tilpasses hver enkel virksomhet. Men likevel kan det være visse fellestrekk. En måte å tenke løsningsalternativer, kan være
å se interaksjonen mellom virksomheten og kundene langs to akser: Grad av
kundeinvolvering i verdiskapingen (høy/lav) og grad av geografisk avstand til
kunden (høy/lav). Kundeinvolveringen vil være lav desto mer standardisert
tjenesten og høyere desto mer tjenesten skal skreddersys. Den geografiske
kundeavstanden kan være veldig nær – hos leverandør – eller på avstand gjennom
bruk av teknologi. Dette er illustrert i figuren.
Et eksempel på lav kundeinvolvering og lav avstand kan være
en tannlegetjeneste hvor kunden må være tilstede i stolen hos tannlegen og bidrar bare med å holde munnen
åpen. Her vil lokalenes utforming med innredning, farger, og belysning i
tillegg til tannlegens tilpasningsevne og dialog med pasienten være kritisk for
den gode kundeopplevelsen. En situasjon med høy kundeinvolvering og høy
kundeavstand kan være on-line banking, forsikringstegning, eller initiering av
et oppdrag for Bring hvor kunden produserer tjenesten fra kontoret uten
involvering eller hjelp fra leverandøren. Her vil det være aspekter ved
teknologien som gir den gode opplevelsen. Lav kundeinvolvering/høy avstand kan
være telekommunikasjon eller underholdningstjenester ala Netflix distribuert
til hjemmet. I tillegg til brukervennlig teknologi for bestilling og anbefaling
vil kundepleie være viktig. Det er når kunden kan interagere med virksomheten
på avstand og oppsøke den for rådgivning, at kundesentriske organisasjoner blir
satt på prøve.
Avslutning
For å få til slike endringsprosesser er det som alltid viktig
at ledelsen er involvert. Fra servicemarkedsføring vet vi at tilfredse
medarbeidere er utgangspunktet for tilfredse kunder og at tilfredse kunder er
utgangspunktet for tilfredse aksjonærer. Mens dette er enkelt og greit er det
likevel vanskelig å omsette til å bli en kundesentrisk organisasjon hvor alle ansatte
har fokus på kundetilførte verdier over tid.
Men noen har lykkes: for eksempel The Mayo Clinic, Four Seasons Hotels, og
Ritz Carlton har satt pasienten og kunden i sentrum. På May Clinic er det
sykehuset som er på besøk i pasientens liv og ikke omvendt for at pasientene
skal helbredes fysisk og psykisk. Mens Four Season utelukkende bruker teknologi
som understøtter kundeopplevelsen og beholder så mye av personlig kontakt som
mulig, har Ritz Carlton bemyndiget de ansatte til å bruke inntil USD2000 hver for
å gjøre en misfornøyd kunde fornøyd uten å spørre noen.
Ett verktøy som kan hjelpe ledere til å tenke fra utsiden og
inn slik kundene opplever tjenestereisen, er service blue printing. På denne
måten kan man tegne kundens reise gjennom tjenesten og hva som er synlig for
kunden, hvilke kontaktpunkter man har og hvilke støttefunksjoner som må fungere
for å få opplevelsen til å være slik man ønsker. På denne måten kan man avdekke
hvordan ting må tilrettelegges for den ultimate WOW-opplevelsen. En ting er
sikkert: gode kundeopplevelser oppstår ikke av seg selv. De er designet for å
skje igjen og igjen og igjen og ……
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar