Aviser: Betalingsmur og betalingsvilje

Dagens Næringsliv har 18 desember et oppslag om Aftenposten.no som har innført betalingsmur med fall i antall sidehenvisninger som resultat. Dette er som forventet, kontrer sjefredaktør Espen E. Hansen i Aftenposten.

Mer oppsiktsvekkende er det at direktør Kristiansen i mediebyrået Mediacom mener at betalingsmurene vil forsvinne av seg selv. Her tror jeg han tenker feil.

Vår forskning viser at konsumenter i økende grad verdsetter relevant informasjon raskere. Dette er journalistenes rolle og det som utløser en betalingsvilje – noe papiravisenes historie har vist. Selv om papiraviser synker i opplag eksisterer behovet for  kvalitetsinormasjon enda mer i en digital hverdag hvor de fleste konsumenter har som nyttårsforsett å gå på en informasjonsslankekur. Ikke mer informasjon, men mer relevant informasjon, er mantraet i dag.

I en digital hverdag vil journalister være de som a) finner frem til relevant stoff til leserne og 2) presenterer det på en måte som gjør det tilgjengelig for målgruppen. Sterke merkenavnene som Aftenposten, Dagens Næringsliv, Wall Street Journal, New York Times, Economist, etc er tuftet på at journalistene gjør denne silings og presentasjonsjobben bedre enn leserne selv.

Selv om det finnes gratisapplikasjoner på nettbrett som lar brukeren selv definere innholdet i sin «avis», ønsker ikke alle lesere å være gratisarbeidende journalister og redaktører hele tiden. I dette ligger det at de vil hyre de store mediehusene til å gjøre jobben for seg mot betaling. Samtidig har historien vist at betaling for et kvalitetsprodukt ikke går av mote.  Et dårlig produkt som krever betaling, vil jo gå konkurs enda fortere.

I sum taler dette for at betalingsmurer blir et stempel på kvalitet. Når noe er gratis kan man ikke ha noen forventning!