REMA – COOPs kappløp mot bunnen!

Den siste tiden har vært kjennetegnet av to store økonomioppslag: Olav Thon etablerte stiftelse, reduserer skatt, men gir penger til forskning og REMA og COOP som inngår et fornuftsekteskap uten kjærlighet for hverandre.

Siden ICA inngikk innkjøpssamarbeide med Norgesgruppen, har REMA-ledelsen stønnet og okket seg. Etter deres mening var dette samarbeidet ikke bra for norsk dagligvarehandel og aller minst for norske forbrukere. Men når Konkurransetilsynet ikke satte foten helt ned for samarbeidet, måtte de gjøre noe. Angrep er som kjent det beste forsvar. I nøden spiser Fanden fluer. Reitangruppens kontakt med COOP vitner om dette.

I Aftenposten fremkommer det at avtalen ble signert med alt annet enn romanse som mål. Her handlet det om rå makt eller mot-makt. Et samarbeide hvor begge parter erkjenner at fornuft mer enn supplerende markedstilbud var grunnlaget , sier at dette ikke vil fungere dersom man skal skape høyere verdier for kundene.

Begge konstellasjonene forteller kundene med all tydelighet at verdier for eierne skapes best gjennom reduserte innkjøps og logistikk-kostnader. Hmmm! Jeg undrer hvilke kunder de har snakket med? Men dersom REMA- COOP mot formodning skulle slippe gjennom hos konkurransetilsynet, står vi igjen med et oligopol i norsk dagligvarehandel. Det er ikke bra.

En hypotese kan da være at denne konsentrasjonen av markedsmakt vil lede til høyere priser. Forbrukerrådet ved Randi Flesland, hevder dette. En annen hypotese kan være at det vil gi lavere kvalitet og lavere priser. Jeg vil hevde det!

Argumentet mitt vil være at dersom Konkurransetilsynet sier OK, er det fordi de mener at konkurransesituasjonen ikke vil bli redusert. I tillegg mener jeg at konkurransen vil bli ivaretatt fordi varene som tilbys av de to er generiske og at prissamarbeide ikke er tillatt i Norge. Men fordi begge parter vil forhandle seg frem til lavere innkjøpspriser, vil de pga konkurransen bli presset til å dele dette med kundene.

Prisene og lønnsomhetsmarginene vil gå ned – til glede for kundene  på kort sikt. På lang sikt vil derimot kundene tape ved at COOP-REMA og Norgesgruppen – ICA må øke omløpshastigheten på sine varer. De vil gjøre dette ved enten å redusere varelagrene – noe som vil lede til at flere produkter oftere er utsolgt, eller ved å reduser bredden i sortimentet. Med dette grepet vil de ikke ha anledning til å lagerføre de mer eksotiske variantene som ikke selges så ofte. De må med andre ord bli kvitt hyllevarmerne.

Når produktsortimentet blir tynnere og smalere vil de to aktørene gradvis sette i gang en dødsspiral kjennetegnet ved at kundene begynner å lete etter andre alternativer. Grunnen til å handle hos ICA, COOP eller REMA er utvannet. Ett slikt alternativ er Internetthandel av mat – noe som skyter fart. Matvarebutikkene Retthjem.no og Godtlevert.no er de to største aktøren innen dette segment. Jeg vil hevde at de med det som nå er i ferd med å skje, kanskje har fått tidenes beste Julegave.

Det virkelige problemet som ingen i COOP, REMA, ICA, eller Norgesgruppen synes å ha tenkt på, er at de med sine grep om innkjøpsfellesskap mer enn å arbeide for å skape verdier for kundene og dermed trekke dem til butikkene, åpner opp døren for nye aktører ala Retthjem og Godtlevert. Når kundene først lærer seg å handle på Nettet og dermed avlæres meg å handle i butikk, vil REMA, COOP, Norgesgruppe, og ICA ha virkelige problemer.

Situasjonen er som klippet ut av en lærebok om hvordan en ny aktør slippes inn på markedet med en billigere og ikke helt fullgod løsning. Harvard-professor og innovasjonsguru, Clayton Christensen, kaller dette disruptive løsninger. De vil begynne med de enkleste varene som de andre forlater fordi det ikke er nok lønnsomhet der. Gradvis vil de nye spise seg oppover i matkjeden for til slutt ta over for de gamle. Mens de gamle spiller spillet ”Race to the bottom” spiller Nettbutikkene et helt annet spill ”Race to the top”.

Hva er moralen? Den første lærdommen er at selv den mest produktive bedrift kan gå konkurs dersom kundene forlater dem.  Den andre lærdommen er at nye disruptive løsninger lykkes delvis fordi de gamle aktørene er opptatt med noe annet og delvis fordi de har et bedre, billigere og mer kundevennlig konsept. Husk kunden er konge - ikke eierne!