Startups: Hva kan Harvard lære av Norge?

Verdens ledende handelshøyskole, Harvard Business Schools (HBS), har som visjon: ”To educate world-leaders that matters!” En hårete visjon som de leverer på gjennom sin forskning, undervisning og undervisningsmetode. Før påske avsluttet jeg andre modul i et pedagogisk utdanningsprogram ved HBS.

HBS er verdens kjent, ikke bare for sine forskere, men også for å ha perfeksjonert case undervisning – en undervisningsform som setter deltakerne og utvikling av deres teoretiske forståelse, analytiske evner, og personlige verdier i sentrum. I løpet av 80 minutter dissekerer MBA-studentene en eksisterende bedrifts problemer og studentene skal komme opp med en handlingsplan - ofte med administrerende direktør til stede.

Med fokus på ulike vinklinger og problemområder (logistikk, finans, markedsføring, HRM, etc) gjør studentene dette tre ganger per dag i to år. Tanken er at de skal utvikle en evne til å gjenkjenne problemer og effektivt utvikle handlingsmønstre. Implisitt utvikler studentene et sett av verdier og normer med hensyn til hva som er "riktige" løsninger og prioriteringer - cash is King!

Av de mange casene jeg var igjennom var det to som omhandlet oppstart av nye virksomheter – et tema jeg synes er svært relevant og direkte berører min forskning knyttet til innovasjon - et tema som er av interesse for HBS MBA studenter.

Norge vil som erstatning av oljen trenge en rekke gründere som kan starte nye virksomheter for å erstatte industribedriftenes store etterspørsel etter arbeidskraft. Faktum er at vi vil trenge mange nye bedrifter og arbeidsplasser for å kunne holde en lav arbeidsledighet i fremtiden.

Det som gjorde meg forundret i fbm casediskusjonene var hva instruktørenes ville ha frem som læringsmål: Hvordan utvikle en forretningside og starte en virksomhet for så å selge den til andre for å tjene store penger i prosessen. Målet var å lære deltakerne hvordan bli en vellykket serieentreprenør. Drift og ekspansjon i et langsiktig perspektiv var ikke inne i ligningen.

Når vi kjenner til hvilken posisjon Harvard har i utdanning av fremtidens ledere, bekymrer det meg at de i sin undervisning av startups er mest opptatt av å starte virksomheter for å tjene penger ved salg – punktum og ikke så mye om hvilket samfunnsansvar gründere må ha i et moderne samfunn!

Corporate Social Resposibility (CSR: samfunnsansvar på norsk), evnen til å se bedriften som en viktig part i samfunnet – en god nabo, har åpenbart dårlige vilkår ved HBS. Dette forundrer meg gitt at det var HBS-kandidater som i stor grad satt i de foretakene som ga oss finanskrisen. Jeg ville derfor tro at professorene ved Harvard (om ikke annet av hensyn til eget renomme) ville trene sine kandidater i lederes og bedrifters utvidede ansvar.

Skatt er prisen vi betaler for sivilisasjon. På samme måte er lederes samfunnsansvar deres bidrag til utvikling av samfunnet. Princeton-økonomen John F. Nash vant Nobel prisen i økonomi basert på tesen om dersom alle gjør det som er best for seg og de andre samtidig, vil vi nå et høyere nyttenivå enn om alle bare tenker på seg selv – slik Adam Smith hevdet.

Vi er alle i samme båt og må utvise et overordnet ansvar for våre prioriteringer. Det betyr at startups i tillegg til egen bunnlinje og verdifastsetting må ha et sideblikk på sysselsetting i et langsiktig perspektiv. Her har HBS-professorer og studenter noe å lære av den nordiske modellen.