22 juli: Norges Sorte Svane!

22 juli 2011 skjedde det som ingen trodde var mulig – hendelsene var helt usannsynlig. Slike overraskende hendelser med betydelig innvirkning kalles sorte svaner. Paradoksalt har vi at mens samfunnsutvikling skjer gjennom økonomiske, sosiale og juridiske tiltak, er det de usannsynlige hendingene som virkelig endrer samfunnet – på godt og vondt.

Norge er samfunn preget av ro og forutsigbarhet. Innenfor rammene av demokratiske politiske prosesser støtter politikerne seg på et utall av utredninger og analyser utviklet av svært kompetente mennesker i privat og offentlig sektor. Konklusjoner og anbefalinger danner fundament for politiske debatter og prioriteringer. Et side poeng med dette er at vi ikke skal bli overrasket av uforutsette hendinger nasjonalt og internasjonalt.

Til tross for all innsats for å skape gode og trygge rammer for velstandsutvikling, inneholdt 22 juli noe ingen hadde forutsett – slik det er med tsunamier, finanskriser, eller børskrakk.

Fordi slike hendinger hender oftere enn vi liker å tro, finnes det en teori for dette: The Black Swan Theory eller Theory of Black Swan. Teorien ble popularisert gjennom bestselger boken ”The Black Swan” (2007) skrevet av Nassim Nicholas Taleb. Metaforen går tilbake til 1697 da man oppdaget for første gang at det fantes sorte svaner i Australia. En sort svane har hele tiden vært et uttrykk for noe som var umulig. En Sort Svane har tre kjennetegn:
• Den er vanskelig å forutsi selv på bakgrunn av våre normale forventninger eller vår kollektive forståelse av vitenskap, økonomi og teknologi.
• Det er umulig å beregne sannsynligheten for ulike følgeskader av den ved hjelp av vitenskapelige metoder.
• Etter at den har inntruffet evner vi å forklare hvorfor den inntraff.

Det som gjør at høyst usannsynlige hendelser kan inntreffe, tiltross for all innsats for å unngå dem, kan knyttes til en menneskelig svakhet: begrenset rasjonalitet. Et begrep som Herbert Simon, Nobelprisvinneren i økonomi, utviklet i forbindelse med sin beslutningsteori. Kort fortalt er alle beslutninger og analyser begrenset av den informasjonen vi har tilgang til, vårt eget intellekt, og den korte tiden vi har til disposisjon.

Politikere, byråkrater og alle som planlegger eller analyserer på bedrifts eller samfunnsplan gjør dette innenfor gitte tidsfrister, tilgjengelig informasjon og sitt eget intellekt. På bakgrunn av sin utdanning og yrkeserfaring benytter de historien og profesjonens virkelighetsforståelse til å se fremover, trekke konklusjoner og gi anbefalinger. Men sorte svaner oppstår nettopp fordi de ligger utenfor vår fatteevne.

En sideeffekt av en dramatisk hendelse er at den endrer vår virkelighetsoppfatning. Preget av hendelsen roper vi på tiltak for at dette ikke skal skje igjen. For eksempel aldri mer 22 juli gjennom mer overvåking! Eller et krav om strenger straff for den siktede ved å fravike den vanlige straffen på 21 år ved heller å benytte ”angrep på menneskeheten” som argument. For mange er kravet motivert med hevn fremfor det preventive signalet om strengere straff.

Evnen til å stå i mot emosjonelle eller hevnpregede tiltak, er det som beskriver et høyverdig demokratisk samfunn. Selv under ekstreme forhold må vi holde på våre idealer om menneskeverd, rettsstat, åpenhet og demokrati. Det kan være "Vårt lille lands" bidrag til Sort svane teorien.