Uansett hva du har hørt om negative virkninger av sosiale medier, mener Max Fishers i boken «The Chaos Machine» (Little, Brown and Company, 2022) at den virkelige historien er langt verre. Det i seg selv er skremmende.
Boken og forfatterne svikter ikke i sin innsats for å drive hjem dette poenget. For dem som er glad i sosiale medier, er dette en dyster bok som gir innsikt i en bransje som er overmoden for offentlig regulering.
Fisher viser med all tydelighet at bransjen ikke evner å regulere seg selv slik at de blir en positiv kraft i samfunnsutviklingen.
Boken er en sammenkobling av dystre data og anekdoter, og knytter de store sosiale medieplattformer til vold og politisk uro i Europa, Asia, Latin-Amerika og USA. Nettsteder som Facebook, Reddit, Twitter og YouTube polariserer ikke bare politisk debatt, men skaper konspirasjonsteorier, skriver Fisher.
I sin utforming har programmererne i de ulike selskapene, på bestilling fra ledelse, polert sine algoritmer til å fremheve ekstremt innhold og tillatt ellers isolerte mennesker med ekstreme meninger å finne hverandre. Plattformene har dyttet menensker mot ulike ekko kammer og kaninhull, godt assistert av algoritmene, hvor meningene blir mer homogene og ekstreme.
Sosiale medier kan oppildne følelsene dine – og det er et biprodukt av designet. Dette er sterke påstander. Max Fisher er e internasjonal reporter for The New York Times. For på å underbygge sine argumenter og påstander siterer han akademiske eksperter, varslere og sin egen etterforskningsinnsats. Grunnen til problemet, skriver han, er en profittorientert, amoralsk tankegang som tilskrives Silicon Valley-ledere som opererer under dekke av "total ytringsfrihet" – og de djevelsk effektive algoritmene designet for å maksimere brukerengasjementet i tid og lengde.
Han påstår at resultatene har vært katastrofale. Akkurat som hatfylte radiosendinger bidro til å provosere folkemordet i Rwanda i 1994, har Facebook-innlegg, som bygger på eksisterende fordommer, utløst slakting av rohingya-muslimene i Myanmar. De har også utløst anti-muslimsk vold på Sri Lanka, og støttet av rasende YouTube-videoer, anti-flyktningopptøyer i Tyskland. Når Facebook har stengt, har volden avtatt i takt, skriver Fisher.
I USA har sosiale nettverk forent anti-vaxxere, valgkonspiratorer og hvite nasjonalister, og bidratt til å brygge det dødelige Charlottesville-rallyet i 2017 og angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021.
Det som er klart er at til tross for gjentatte advarsler, inkludert fra sine egne ansatte, har sosiale medieplattformer motarbeidet reformer og kun foretatt begrenset moderering og faktasjekking. Pandemisk isolasjon har bare forverret rollen til sosiale medier som "en maskin konstruert for å forvrenge virkeligheten gjennom linsen av stammekonflikt og trekke brukere mot ekstremer," skriver Fisher.
Utover bokens tiltale mot sosiale medier ligger en enda mer urovekkende en, som involverer menneskelig godtroenhet og vår tiltrekning til hat og vold. Det vil ikke være nytt for noen som er kjent med menneskets historie. Men det antyder at problemene våre overskrider de idiosynkratiske feilene i Silicon Valley.
Bottom line: dette er en bok som er verd å lese og som gir leserne en dypere og velbegrunnet innsikt i vår tids store utfordring: skape dialogarenaer for meningsutveksling på en ikke-manipulert måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar