Sponsorene av Qatar mangler et verdikompass

Publisert i Dagenspeprspektiv og Finansavisen

Media har ikke vært nådige i sin avsløring og kritikk av humanitære forhold i det konservative monarkiet Qatar. 

Kritikken har gått i to bølger. Mens man før VM kritiserte nasjonen for umenneskelige arbeidsforhold for gjestearbeiderne, kritiserer man landet nå for sensur av blant annet regnbue-symbolet og uttrykket “One love”. 

FIFA-president Gianni Infantino kalte på en pressekonferanse av en annen verden, media for hyklerske og spurte retorisk: hvor var dere - journalister (og konsumenter) - i forbindelse med Vinter OL i Beijing 2022 og Vinter OL i Russland i 2014. Umiddelbart svir kritikken, men ikke ved nøyere ettertanke.

Siden Kina og Russland OL har Russland umotivert angrepet Ukraina. Som en reaksjon og mot forventningene og vanlig praksis, trakk en rekke globale selskaper, inkludert IKEA, JP Morgan, Goldman Sachs, Apple, McDonald’s, Coca Cola, Amazon, Hyundai, Visa, Mastercard, og Volkswagen, seg raskt ut av Russland. Yale-professor Jeffrey Sonnefeldt dokumenterte på sin «Naughty-or-nice» liste at over 400 globale selskaper gjorde det samme.

Det er flere gode grunner for at lederne av selskapene tok ansvar. En grunn var ønsket om å beskytte merkenavnet og unngå eventuelle kundeboikott og aksjekursfall ved at man var på feil side av historien. Et annet rasjonelt argument var at hensyn til ulike ESG mål tilsa det. En tredje grunn var internt press fra egne ansatte som opplevde selskapets tilstedeværelse i Russland, etter Ukraina, som umoralsk. Frykten for å miste talenter, kan få ledere til å tenke annerledes. Men den mest interessante årsaken er den som avisen New York Times pekte på: toppledernes sosiale samvittighet. De ønsket å kunne si til sin familie at de gjorde det eneste rett.

Det samme forventer vi i Qatar. Etter de massive avsløringene som media har lagt frem, er det det samme sosiale ansvaret og reaksjonsmønster storsamfunnet forventer av ledere av de globale sponsorene av FIFA og Qatar som for eksempel Coca Cola, McDonald, Adidas, Hyundai. Ved å ikke distansere seg, aksepterer de implisitt FIFA og Qatar sine mange brudd på normer og menneskerettigheter - for eksempel korrupsjon, homofili og ytrings- og religionsfrihet. Dette er rettigheter som vi har kjempet for i den vestlige verden- den samme delen av verden hvor mange av sponsorene holder til. 

Det paradoksale er at de samme sponsorene i «vestlige reklamekampanjer» smykker seg med å støtte de homoseksuelles kamp for like rettigheter. Åpenbart har disse sponsorene problemer med sitt moralske verdi-kompass når de støtter Qatar-VM og «homosaken».

 Og reaksjonene uteblir ikke. I enkelte medier har det dukket opp omarbeidede og illustrative versjoner av logoene til Coca Cola, McDonald, Adidas, Budweiser, Hyundie, Sony, KIA; og VISA. Alle de omarbeidede logoene inneholder slagord som «Proud sponsor of human rights abuses in Qatar/World Cup 2022».  På sosiale medier når de et stort publikum raskt.

 Men noe sponsorer tar ansvar. I Norge valgte Elkjøp å trekke seg fra kjøpt tv-reklame hos TV2 og ga plassen gratis til Amnesty International. Da det Tyske landslaget fikk forbud mot å bruke «one love» på et regnbuefarget armbind av FIFA, trakk varehandelskjeden REWE seg som sponsor. Det er slike virksomheter, som tør å ta et standpunkt og er lojale til egne og samfunnets verdier, forbrukerne respekterer. 

Det virkelige hyklerske er sponsorene som limer seg på FIFA og Qatar av kortsiktige kommersielle, PR, og merkevarebyggende grunner og samtidig hevde at de tar et langsiktig samfunnsansvar og peker på store og godt finansierte avdelinger for corporate social reponsibility (CSR).