Innovasjonstalen 2022: Noen kommentarer

Innovasjonstalen 2022 er avlevert. Den var poengtert og god. Inntrykkene er mange. Utgangspunktet for at norske virksomheter kan lykkes med det grønne skiftet og øke eksporten er de beste. Alle er enige i at ambisjonene må være høye og at tiden er knapp. 

 

Rådene som Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, gir til sentrale aktører i det offentlig og privat sektor inkludert myndigheter, er fornuftige og velplasserte. Men på ett område skiller Haugli og jeg lag i vårt råd. 

 

Vi er begge enige i at Norge trenger flere selgere og merkevarebyggere for å skalere fremragende teknologiske løsninger. 

Mens Haugli peker på at virksomhetene og lederne må ta ansvar for utvikling av slik humankapital, peker jeg på at det må være akademias ansvar å forsyne samfunnet med kandidater som, basert på forskning, er eksperter på kommersialisering og skalering av invensjoner. La meg utdype ved å peke på et paradoks. 

 

Norges forskningsråds (NFR) ypperste instrument for å sette forskningsdrevet invensjon og innovasjon på agendaen sammen med næringslivet, er Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)-programmet. Gjennom fire utlysnings-runder siden 2007, har dette vært en attraktiv ordning og incentiv for gode forskere for å finne sammen med gode næringspartnere.  Siden oppstarten i 2007 er om lag 60 SFI-sentre etablert. Ved siste tildeling, juni 2020, ble 22 nye sentre finansiert. 

 

Foreløpig er NHHs Senter for tjenesteinnovasjon, 2011 til 2019, det eneste SFI-senteret som er lagt til en handelshøyskole. Center for Connected Care (3C) ved Universitetssykehuset i Oslo hadde riktig nok tjenesteperspektiv og konsumenter (pasienter) som fokus. I praksis betyr det at business- og tjeneste-aspekter er tilnærmet fraværende innen SFI-ordningen. 

Utgangspunktet for årets Innovasjonstale viser at Norge har understimulert forskning på innovasjonssiden av invensjoner ved at man har fordelt største parten av midlene til invensjonsforskning og dermed tatt for gitt at gode løsninger selger seg selv.

 

Situasjonen er bekymringsfull, slik Haugli påpeker, fordi ingen invensjon tas i bruk av seg selv. Verdens beste racerbil – Il Tempo Gigante – ble, som Haugli påpekte, ikke en kommersiell suksess og pekte med det på denne ubalansen.

Ingen gode merkenavn bygges av seg selv. Ingen virksomhet skaleres av seg selv. Ingen forretningsmodell-innovasjon skjer av seg selv. Ingen digitalisering av virksomheter skjer av seg selv. Ingen omstilling til et mer bærekraftig samfunn skjer av seg selv. Markeder og teknologi har en ting felles: de kan skapes dersom man har innsikt.  

 

Innovasjonstalen 2022 bekrefter at vi som nasjon har satset mer på invensjoner (utvikling av noe nytt og nyttig) som i liten grad ble nyttiggjort (kommersialisert).  Verdien av en invensjon oppstår når mange tar den i bruk, men da må vi skjønne hva som ligger mellom invensjonen og en kommersiell suksess.