På rett side av historien

 

I Ukraina-krisen viser mange ledere av globale selskaper at de gjør mer enn å bare innfri sanksjonsforskriftene. De viser et sosialt ansvar.

Det kan virke som en aprilspøk at administrerende direktør i Shell, Ben van Beurden, 8 mars i et skriv offentlig ba om unnskyldning etter at selskapet hadde kjøpt 100.000 tonn russisk olje til en svært lav pris vel vitende om at pengene finansierer Putins krig. Senere har de, sammen med EXXON Mobile, trukket seg helt ut av Russland. De er ikke alene.

Yale School of Management har laget en liste, som de kontinuerlig oppdaterer, over selskaper som har trukket seg ut av Russland etter at landet angrep Ukraina. Pr dato inneholder den 300 navn inkludert kjente selskaper som IKEA, JP Morgan, Goldman Sachs, Apple, McDonald’s, Coca Cola, Amazon, Hyundai, Visa, Mastercard, og Volkswagen.  

Det er underlig at listen inneholder svært få asiatiske virksomheter. Har deres ledere et annet moralskt pass eller ser deres ledere på Ukraina-krisen som et Europeisk og ikke et globalt anliggende?

Det er flere gode grunner for at lederne gjør som de gjør. En grunn er selvfølgelig ønsket om å beskytte merkenavnet og unngå eventuelle kundeboikott og aksjekursfall ved at man er på feil side av historien. Et annet rasjonelt argument er at hensyn til ulike ESG mål tilsier det. En tredje grunn kan være internt press fra egne ansatte som opplever selskapets tilstedeværelse i Russland, gitt Ukraina-krisen, som umoralsk. Frykten for å miste talenter, kan få ledere til å tenke annerledes. Men den mest interessante årsaken er det som avisen New York Times peker på: topplederes sosiale samvittighet. 

At topplederne bruker sin posisjon til å ta et sosialt standpunkt, er like bemerkelsesverdig som det er beundringsverdig. Et klarer bevis på deres brudd og oppgjør med Milton Friedman doktrinen om profittmaksimering, skal man lete lenge etter. 

Beslutningen om å droppe Russland (McDonald’s stengte 850 restauranter, men betaler fremdeles lønn til de ansatte) er ikke enkel da de indirekte rammer det russiske folket som får et fattigere vare og tjenestetilbud på grunn av dette. Sosial samvittighet er et to-egget sverd.

Gjennom sine handlinger viser de 300 lederne på Yales liste at de også er mennesker som lett kan sympatisere med den Ukrainske befolkning og deres lidelser. Ved å trekke seg ut kan de svare overfor familien og si at de har gjort noe konkret. Vi snakker om egen samvittighet. 

Samtidig er deres grep en kamp for et gitt styresett – demokrati, markedsøkonomi, og økonomisk trygghet – et styresett som har gitt den frie verden mange innovasjoner og en enorm velstandsutvikling. At Russland skal nekte Ukraina det samme, er bare feil.