Publisert som innlegg i DagensPerspektiv Synspunkt 29 okt 2021.
Hjemmekontorets effektivitet må ikke utkonkurrere arbeidsplassens unike evne til kreativitet og innovasjon.
Diskusjonen om hvor vi vil, bør, kan jobbe har fått et oppsving ved utgangen av pandemien. Det kan virke som at arbeidsgiver og -taker har motstridende interesser. Det har de ikke.
Når majonesen er ute av tuben, er det vanskelig å få den tilbake. Slik er det også med hvor vi utfører arbeidet vårt etter pandemien. Siden mars 2020 er det mange arbeidstakere og arbeidsgivere som har utviklet nye vaner og sett nye muligheter.
I en fersk LinkedIn-undersøkelse blant Canadiske arbeidstakere sammenlignet man hvem som jobbet borte (det vil si et annet sted enn arbeidsplassen) i september 2020 med september 2021. Studien er relevant for sammenligning for land som er minst like utviklet som Canada, som for eksempel Norge.
Innen store deler av varehandelen måtte de ansatte være på jobb hos arbeidsgiver for å kunne utføre yrket sitt. I andre yrker som for eksempel teknologi, media og kommunikasjon, velvære og trening, og helseindustrien er det store endringer mot mer «borte-jobbing» i 2021.
Fysiske tiltak for å holde mennesker på avstand pga smitte tvang noen bransjer, for eksempel treningssentre, kunst og kultur, og utdanning, til å snu seg rundt raskt. Når kundene ikke kunne komme til dem, måtte de komme til kundene. Prester, leger, psykologer er nå tilgjengelig på nye måter - noe som frikobler arbeidsplassen som felles møtested.
Det spørsmålet mange stiller seg er når arbeidsplasser er C-19-trygge steder, vil da bedrifter trekke tilbake jobbe-hjemmefra-alternativene? Tiltross for noen reelle innvendinger, mener jeg at svaret er gitt.
Mange ledere føler uro ved at fullt distribuerte teams er preget av mindre samarbeid og kommunikasjon mellom kolleger, og at innovasjoner kan bli hemmet av mangel på personlig samarbeid. Mangel på dialog og interaksjon passer godt med Steven Johnson som i boken «Where do great ideas come from» snakker varmt om utvikling av ideer sammen med andre i en dialog.
Ikke overraskende rapporterer ansatte at de er mer produktive og lykkelige hjemme. Hele 98% av de som svarte i PWC undersøkelsen ønsker muligheten til å jobbe borte fra arbeidsplassen, resten av yrkeskarrieren. Men hva skal til for å gjøre det letter for ansatte å komme tilbake til arbeidsplassen – dersom det er et mål?
I en PWC-studie som i ett år fulgte 1200 ansatte som enten jobbet på arbeidsplassen eller borte, fant man fire grunner av betydning.
- Fysisk trygghet på arbeidsplassen er viktig - spesielt blant kvinner hvor hele 60 prosent ga uttrykk for COVID-bekymring. Her er det en positiv utvikling ved at færre føler dette i 2021.
- Hensyn til mental helse er en viktig årsak for å jobbe fra arbeidsplassen fremfor å jobbe alene borte.
- Tid og fleksibilitet i hverdagen oppleves nå som viktigere enn høyere lønn. Denne trenden er tydeligst blant yngre ansatte.
- «Se og hør meg» faktoren, som man opplever i større grad på arbeidsplassen, er viktig. PWC finner at kvinner i større grad søker personlig veiledning på jobb.
For å tiltrekke seg de største talentene og vokse virksomheten, må arbeidsgivere forstå hva som motiverer arbeidskraften i en post C-19 tid. Før var det jobbinnhold, lønn, pensjon, og kantine. Nå er tid og fleksibilitet viktigere for å tiltrekke og beholde de største talentene – i alle fall de yngre.
Arbeidskulturen er i endring og selskaper og ansatte vil lete etter den perfekte balansen mellom produktivitet og lykke. Hva om vi ser på arbeidsplassen mer som et redskap med ulike ressurser, inkl kollegaer, som vi kan gjøre mye mer sammen med. Hjemmekontorets effektivitet må ikke utkonkurrere arbeidsplassens unike evne til kreativitet og innovasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar