Kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr dersom, og bare dersom, ”minerne” betaler ikke-subsidiert strømpris for drifting av sine mange servere. I dag betaler de industri strøm til 0,55 øre pr KWH mens husholdninger betaler 15-16 øre pr KWH. Dette blir galt.
Kryptovalutaene med dagens koding og teknologi, er ikke bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv. Hver dag sendes fra 300.000 til 500.000 transaksjoner gjennom Bitcoin systemet. Hver Bitcoin transaksjon må gjennom omfattende operasjoner for å verifiseres og oppdateres i systemet – noe som krever tilgang på svært mange og svært kraftige datamaskiner. Operasjonene kalles «mining» og den som gjennomfører transaksjonen raskest, blir kompensert. For å gjennomføre en Bitcoin transaksjon kreves det i dag energi tilsvarende 38 dagers strømforbruk i en husholdning.
Fordi jakten på å vinne “mining kontrakten” - retten til å knekke transaksjonskoden - er intens og krever det siste innen computing, skiftes maskinene ut raskt - veldig raskt. Dette skaper i seg selv et berg av utrangerte datamaskiner.
Men tilbake til strømforbruket. La meg sette dette i et perspektiv. Dersom Bitcoin var et land, ville det vært rangert som nummer 29 av teoretisk 196 mulige land. Forbruket tilsvarer 80% av byen New Yorks totale strømforbruk og overstiger Norges forbruk på 124 TWh. Til sammenligning bruker Bitcoin-nettverket 1.708% mer strøm enn Google, men 39% mindre enn alle verdens datasentre som til sammen representerer over 2 milliarder gigabyte lagring.
Det sier seg selv at dette energikonsumet ikke er bærekraftig. I en 2020-rapport fra University of Cambridge fant forskerne at 76% av kryptominerne til en viss grad benytter seg av fornybar energi for å drive sin virksomhet. Siden fornybar energi utgjør bare 39% av kryptominingens totale energiforbruk, er det rom for forbedring – også rent kodemessig for å gjøre Bitcoin-klareringen mer effektiv. Man må finne nye løsninger.
Mye tyder på at fremtidens kryptomining vil skje ved å samlokalisere kraftverkene på steder med lett tilgang til store mengder fornybar energi. Norge har en lang industrihistorie med virksomheter plassert nært fossefall. En slik industriell satsing er derfor av interesse.
Men for meg blir den betinget av at «utvinnerne» betaler markedspris for strømmen de trenger til sine datamaskiner. Vi kan ikke utvikle en ny industri som ved fødsel er avhengig av den subsidierte industristrømmen som dagens kraftkrevende industri får for å kunne bli lønnsomme. Vi trenger virksomheter og næringer som bidrar til Statsbudsjettet og ikke er avhengig av det. Det er det som er veien til et grønt skifte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar