Krympflasjon = levere mindre til samme pris!

NRK.NO 14 oktober 2022 tar opp en interessant problemstilling i dagligvaresektoren: Krympflasjon. 

Enkelt forklart betyr dette at leverandøren/butikken reduserer størrelsen på for eksempel sjokoladen, reduserer antall seigmenn i posen, antall egg i kartongen, eller antall tørk på en tørkerull, men beholder den gamle prisen. Kundene betaler med andre ord det samme for mindre vare levert = krympflasjon!

Butikkene og leverandørene "slipper unna" av tre grunner. For det første må endringen være så liten av kundene ikke legger merke til det. For det andre er konsumenter dårlige til å regne om priser til sammenlignbare størrelser som for eksempel pris pr seigmann, pris pr egg, etc. For det tredje er dagligvarehandling ofte knyttet til tidspress hvor man bare tar det man tidligere har tatt, uten å tenke over pris eller størrelse.

Vår evne til å tenke grundig og rasjonelt - eller ikke - kalles for system 1 og 2 tenking, hvor 2 er det grundige. De aller fleste av oss har en lei tendens til å tenk raskt og dessverre ofte feil. La meg gi et eksempel som er hentet fra Nobelprisvinner Daniel Kahneman sin bok «Thinking Fast and Slow».

    Et balltre og en ball kostet totalt $ 1,10. Balltreet koster $ 1,00 mer enn ballen. Hvor mye koster ballen? 

Dersom du sier 0,10 er du et offer for System 1-tenking - utgangspunktet for krympflasjon.

NRK-oppslaget minnet meg på da jeg som NHH-student på slutten av 1970-tallet, var forskningsassistent på et prosjekt om volum-prising. Foranledningen var at handelen hadde innført økonomiforpakning og hevdet i reklamen at dette var billigere for forbrukerne. Kjøp stort og spar penger!

Utstyrt med skjema og kalkulator sto jeg i en rekke Bergens-butikker og regnet ut pris pr volumenhet og fant at kundene i urovekkende grad betalte en høyere pris pr volumenhet for de store forpakningene enn for de normale. Produsentene og butikkeierne dultet med andre ord kundene til å velge noe som var best for butikken ved å skape et inntrykk av gunstig volumprising.

I følge Washington Post  er krympflasjon ofte knyttet til økonomiske nedgangstider når kundene har strammere økonomi eller når det oppstår ubalanse i råvaremarkeder og prisen stiger kraftig. Det er også aktuelt når myndighetene har søkelyset på inflasjon – noe mange lovgivere nå har etter å ha tilført økonomien betydelige beløp i forbindelse med pandemien. 

Et enkelt søk i norske medier viser at KIWI, som NRK peker på, ikke er unike. I et Dagblad-oppslag fra 2016 er det chips-produsenten Mårud som driver med krympflasjon. I reklamen fremhever de at de har frisket opp emballasjens utforming, men sa lite om at den største posen, som tidligere veide 350 gram, nå veide 250 gram (100 fram mindre). 

I en tidligere pristest kostet den samme posen 21,90 kroner i de fleste butikkene. Den nye, men mindre posen kostet nå 24,90 kroner. Justert for størrelse, kostet det samme produktet 60 prosent mer. Måruds håp var å få kundene til å legge mer merke til utformingen av den nye posen fremfor legge merke til det reduserte innholdet og dermed innse at de faktiske betalte mye mer. Da hadde det jo blitt bråk!

Et annet eksempel på krymping er SAS sine Plus-flybilletter for innenlandsreiser, hvor SAS reduserte antall produkter man kunne få fra snackbaren til to per person. Prisen på reisen var den samme

Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsetikk. Ingen produsent eller butikkeier liker å bli tatt på fersken i krympflasjon. Det handler om tillit. Som kjent varer ærlighet lengst, men ikke fordi den er minst brukt!