Tiltakspakkene hviler på en antakelse som ingen snakker om

Publisert som debattinnlegg i Bergens Tidende 30 mars 2020

Regjeringen viser handlekraft i sine medisinske og økonomiske tiltak for å bringe landet gjennom krisen. 

27 mars la Finansministeren frem en likviditetspakke som tilfører bedriftene sårt tiltrengte kontanter til delvis dekning av for eksempel forsikring og husleie.

Dette gjelder bedrifter som er direkte rammet av « social distancing» argumentet, som for eksempel  frisører og treningsstudioer, og bedrifter innen for eksempel varehandelen som er rammet av husholdningenes generelle usikkerhet rundt fremtidig ansettelse og inntekt – noe som reduserer etterspørselen etter varer og tjenester. 

Byggverket som Finansministeren, Næringsministeren, lederne av Finans Norge, Virke, og LO konstruerer for å ta vare på arbeidsplasser og ansatte, hviler på en forutsetning; at kundene er der når bedriftene kommer ut på den andre siden. Det kan man ikke uten videre anta. Uten kunder er det nemlig slik at ingen magisk teknologi, finansiell trylleformel eller euforisk produktivitet som kan redde bedriften fra konkurs.

På samme måte som bedriftene har redusert sine kostnader, går kundene gjennom sine utgifter og vurderer nøye hvilke varer og tjenester som de kan være for uten. Det er i denne prosessen at bedriftene ikke alene må lene seg på myndighetenes tiltakspakke. De må selv aktivt arbeide for å sikre sin fremtid gjennom mer enn kostnadsreduksjoner og statlige tilskudd. De må investere i innovasjoner som sikrer kundegrunnlaget etter krisen. 

Målsetningen er klar: overleve krisen sammen med kundene. Utfordringen er at kundenes kjøpekraft eller -villighet er truet gjennom økt usikkerhet rundt fremtidig formue og inntekter. Løsningen er å hjelpe kundene til å opprettholde etterspørsel helt eller delvis gjennom denne fasen ved å redusere utgiftene på dine varer eller tjenester. Her finnes en rekke innovasjonsområder:

1. Man kan redefinere produkter til tjenester som kundene kan leie fremfor eie. 
2. Man kan endre prismodellen fra stykkprising til bruksbasert hvor man kun betaler for faktisk bruk. 
3. Man kan levere varen eller tjenesten på andre måter for eksempel ved å bringe tjenestene hjem til kundene ved hjelp av teknologi. 

La meg gi ett eksempel på en bedrift som har gjort mange kunderettede innovasjoner.

SATS ble pålagt stengt 12 mars. 4000 ansatte ble umiddelbart permitterte for å redusere driftskostnadene. I tråd med Regjeringens tiltakspakke, får SATS nå også tilført kontanter til delvis dekning av faste utgifter. I tillegg har de investert i kunderelasjonene på minst tre måter. 

1. Fryse medlemskapsavgiften fremfor at kundene må si opp medlemskapet. 
2. Streame online klasser til medlemmene for hjemme-trening på sykkel eller Yoga. 
3. Bruker mobilappen og emails for å være i dialog med medlemmene. Her får de tips og råd om hvordan de kan trene effektivt hjemme samt forslag til kosthold for å holde seg i form. 

I sum hjelper SATS medlemmene å trene mens de økonomien er vanskelig og de befinner seg mer hjemme enn på jobb. På den måten sikrer de at de fortsatte er relevante og interessante i medlemmenes liv. Bonusen er at kundene er der når de starter opp igjen og SATS slipper å gjøre store og usikre markedsinvesteringer for å tiltrekke seg en stor ny kundebase.

Moralen er: Myndighetene gir penger til bedrifter som er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. På den måten holder vi hjulene i gang til vi kommer ut på andre siden. Men medaljen har en bakside. 

Bedrifter som i realiteten var gått ut på dato før krisen, gis nå kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i uproduktive bedrifter på bekostning av andre mer lønnsomme bedrifter. Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen - av næringslivet som vi sårt trenger, vil ta lengre tid.