Utviklingen fra «lua i hånden» til «lua på hodet» som
metafor for kundenes forhold til bank, er velkommen. Her er Hoemsnes og jeg
helt på linje. Men jeg deler ikke hennes syn på at bank er eller bør være som butikker
ala KIWI, REMA, eller Joker. Dessverre legger bankene opp til å bli nettopp
det.
La det være sagt med en gang: enhver bedrift - også banker -trenger nye kunder og må bruke virkemidler for å klare det.
Man kan for eksempel bruke reklame for å informere nye og gamle kunder om et nytt tilbud, øke bevisstheten om et eksisterende tilbud, eller fortelle at produktet er tilgjengelig på nye steder. Man kan også bruke prisrabatter for å tiltrekke seg nye kunder.
Lokke-renter på lån til unge kunder er som lokke pris på bleier hvor tanken er a) å få kundene inn i butikken og b) håpe på at de kjøpe melk, frukt og fisk samtidig. Men det fungerer ikke alltid slik.
Man kan for eksempel bruke reklame for å informere nye og gamle kunder om et nytt tilbud, øke bevisstheten om et eksisterende tilbud, eller fortelle at produktet er tilgjengelig på nye steder. Man kan også bruke prisrabatter for å tiltrekke seg nye kunder.
Lokke-renter på lån til unge kunder er som lokke pris på bleier hvor tanken er a) å få kundene inn i butikken og b) håpe på at de kjøpe melk, frukt og fisk samtidig. Men det fungerer ikke alltid slik.
Eldre lesere av DN vil huske bokklubbene og hvordan de
brukte bøker som gave ved innmelding. På samme måte bruker bankene rente som
lokke middel ved «innmelding» av unge kunder. Bokklubbene ble nedlagt da de
erfarte at kundelønnsomheten først kom etter fire kjøp. Problemet var at de
aller fleste kundene meldte seg ut etter første eller andre kjøp. Nøkkelen er
kundelojalitet.
Bankene er avhengig av at de unge forblir kunder over tid og
at de kjøper flere banktjenester. Mye tyder på at kunder som er premie-jegere,
ikke er særlig lojal. Det bankene nå gjør er å oppdra kundene til å shoppe
laveste rente på lån. Vi kaller denne kundeatferden transaksjonsorientert – det
motsatte av relasjonsorientert.
Kjernen i problemstillingen blir da om bankene og kundene
skal opptre i en transaksjon (ingen lang fremtid sammen) eller som en relasjon
(lang fremtid sammen). En ting er sikkert: mens bankene driver butikk og vil
tjene penger uansett, kan kundene tape mer på lang sikt enn de tjener på kort
sikt. Derfor mener jeg at ingen er tjent med at banker blir som butikker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar