Fremtidens jobber: Mennesker trenger ikke å søke!

Kommer i Bergens Tidende som debattinnlegg

Fra enkel landbruks-, fiske- og jaktteknologi har vi via den industrielle revolusjon på 1700-tallet vokst frem til moderne tider hvor mennesker i stadig flere oppgaver og jobber erstattes av maskiner. Utviklingen er godt illustrert i 2014-videoen (se under) «Humans Need not Apply» av C.G.P. Grey

Det nye er at smarte roboter i flere oppgaver og jobber kan utføre det menneskelige elementet bedre, billigere eller fortere enn menneskene. Smarte roboter klarer til og med å lære seg selv nye ting rasker og bedre enn mennesker kan lære den det samme. I tillegg kan de lære av andre smarte roboter. På den måten kan nivået på hvilke avanserte oppgaver roboter kan utføre flyttes oppover – også inn i oppgaver og jobber hvor vi hadde et fortrinn. 

Mens kunstig intelligens og automatisering vil lede til at det vil være mange som blir fristilt helt eller delvis (2 millioner i flg World Economic Forum), vil det i prosessen bli skapt mange nye jobber (4 millioner i flg WEF). La meg gi et konkret eksempel: Amazon har i perioden 2013, 2014, 2015, og 2016 innført hhv 1000, 15.000, 30.000 og 45.000 roboter i sine operasjoner. Mange medarbeidere har med andre ord blitt erstattet av roboter. Men i samme periode har de ansatt 100.000 nye medarbeidere. 

Problemet er at store deler av de som blir fristilt ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene og dermed trer ut av arbeidslivet. Mange av disse vil ha lang tid igjen før de oppnår naturlig pensjonsalder. Hva dette vil bety for økning i sosiale utgifter på toppen av økning i forventet levealder, gir grunn til ettertanke. 

Ungdommer som skal velge sin utdanning for første gang må vite hvilke ferdigheter som kreves i fremtidens arbeidsmarked. I følge et nyhetsbrevfra det norske selskapet Katapult Future Fester det primært tre ferdigheter fremtidens arbeidskraft må besitte: empati, omsorg, og myke ferdigheter. Rett etter disse kom nysgjerrighet, kreativitet, og evne til å arbeide med andre med ulik bakgrunn.

For dem som mister jobbene, men som kan og vil kvalifisere seg for de nye jobbene, vil kreve (omfattende) omskolering for å være attraktive. Vi må derfor utvikle finansieringsordninger som gjør det mulig for dem å søke omskolering uten å komme i en gjeldsproblematikk for familiene mens de studerer. Utfordringene for samfunnet er at vi vil stå overfor høye ledighetstall og ytterligere økning i offentlige utgifter. Begge er bekymringsfulle.

Debatten om roboter og automatisering har hatt to leirer: de som mente at økt automatisering ville lede til færre jobber og de som mente det motsatte.  I et oppslag i Dagens Næringsliv 18 april 2017konkluderer digitaliseringsekspert i rådgivningsfirmaet BCG, Christian Haslestad at automatisering og roboter skaper flere jobber. Empirisk forskning konkluderer motsatt: innføring av roboter leder til reduksjon i antall jobber og lavere lønninger.

En forskningsstudie 1) av økonomene Daron Acemoglu, MIT, og Pascual Restrepo, Boston University, for det Amerikanske arbeidsmarkedet, viser at for hver ekstra robot som blir innført per 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten fra 0,18 til 0,34 prosentpoeng. Ikke bare det: lønningene reduseres fra 0,25 til 0,5 prosent. Klarere kan det ikke sies. 

I jakten på en digital økonomi må vi rette all oppmerksomhet inn mot å skape nye arbeidsplasser som kan vokse og sysselsette flere. Da er det viktig at gründere, SMBer, og store virksomheter lykkes i sine innovasjoner, øker omsetningen og ansette flere nye medarbeidere. Her ser jeg fire viktige faktorer:

1. Arbeidet med å tiltrekke oss flere gründere som lykkes, må fortsette. Vi må få flere gründere til å etablere en positiv kontantstrøm og overleve de første kritiske årene. 
2. Tiltak som kan hjelpe SMBer som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette, må intensiveres. Om hver SMB ansetter en til to personer ekstra, har vi løst sysselsettingsproblemet. 
3. Vi må stimulere de store virksomhetene til å bli mer agile og omstillingsdyktige og ansette flere. 
4. Vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene fra å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping. 

Norge er konkurransedyktig og innovativ når produktive og lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder. Da må de ta i bruk all teknologi som kan gi lavere kostnader, høyere kvalitet, bedre service og mer innovative løsninger. Arbeidet med omstilling av norsk økonomi til en mer variert og digital økonomi må ikke hindres av frykten for at det totale antall jobber synker eller at lønnsnivået justeres. Alternativet er mye verre!

---

[1] “Robots and Jobs: Evidence from US Labor Markets”: Daron Acemoglu and Pascual Restrepo, NBER Working Paper No. 23285, March 2017, JEL No. J23, J24