4 markedstrender for 2015

2014 er snart bak oss og det er på tide å se fremover. Hva vil prege bedrifter og markedsførere i 2015?

Jeg tror fire trender eller hendelser vil være mer synlige enn andre og som vil endre bedrifters markedspraksis fordi kundene endrer seg.

Mer edruelighet i sosiale medier.

Flere konsumenter opplever ikke bare gleder ved å være online og tilgjengelig. Flere vil oppleve skyggesiden ved det samme og hvordan det går utover sosiale relasjoner. I vår forskning ser vi at sterke drivkrefter i form av frykt for ikke være sosialt oppdatert (Fear of Missing Out-FOMO), driver opp mobilbruken og dermed overdrevet bruk. Vi vil oppleve som en mot-trend at flere vil kjøpe ”gamle mobiler” hvor man kun kan ringe og sende korte meldinger. Det å ikke være tilgjengelig vil bli et statussymbol.

Sosialt engasjerte bedrifter vil ta ansvar ved å unngå eller tone ned sin bruk av teknikker fra sosiale medier for å få kundene til å bruke mest mulig tid online hos dem. Mens on-line bedrifter grovt kan deles i to - dealers (de som limer seg på kundene) og healers (de som løser konkrete problemer for kundene) – vil vi se at flere vil respektere kundenes privatliv og unngå å engasjere dem så mye. Med andre ord flere healers. Flere bedrifter vil følge Volswagen og innføre en email policy om å ikke sende emailer til ansatte to timer før og etter ordinær arbeidstid. 

Mer kjøp av tjenester og leie av ting

Mens tidsklemmen ikke er ny, er vår forståelse av hva kunder gjør for å redusere den av nyere dato. Fra vår forskning ser vi at kundene aktivt engasjerer seg for å fri opp mer tid ved i større grad investere i tjenester. Når man outsourceer egne arbeidsoppgaver ved å kjøpe andre til å gjøre disse (male huset, vaske bilen, klippe plenen, vedlikeholde hytta, etc), frigjør man tid som kan benyttes til annet. I tråd med dette tror jeg at flere vil gå over fra å eie til å leie aktiva.  Når man ikke eier slipper man å bruke tid på vedlikehold. Fremveksten av delingsøkonomien ala Uber og Airbnb må sees i lys av dette.

En konsekvens av dette er at konsumenters behov for å låne penger for å investere i aktiva, vil bli redusert. Det samme vil skje med kapitalbindingen i aktiva. For bedrifter vil dette skape nye forretningsmuligheter i form av tjenester som kan spare konsumenter for tid eller at man kan etablere nye virksomheter som investerer i attraktive objekter (biler, hus, landsteder, etc) som konsumenter kan dele til en pris. Begge trender (mer kjøp av tidsbesparende tjenester og deling av aktiva) bidrar positivt til økonomisk vekst uten å forbruke mer av jordens knappe ressurser.

Luksusmerker viker for bærekraftige merker

Flere konsumenter vil ønske å leve et bærekraftig liv på mikro og makroplan. På mikroplan betyr det at de i større grad vil etterspørre produkter og tjenester som er i tråd med underliggende motiver: for eksempel ønsket om å kunne leve et aktivt liv lengre, kunne være fysisk attraktive for den annen part lengre,  unngå tunge livs-sykdommer senere i livet, eller ønske om å være uavhengig av andre i livets siste faser. Antall helseapper og bruk av dem på for eksempel smarttelefoner eller såkalt ”wearables” (for eksempel klokker) vil øke sterkt. Folk vil bli mer helse-opptatt.

På samme måte vil flere ønske å bidra til jordens livskvalitet. Gjenbruk ved å selge produkter på eBay fremfor å kaste dem, vil øke.  Å gi klær og utstyr til ideelle organisasjoner ala Frelsesarmeen, vil øke. Delingsøkonomien vil være en et bidrag til bedre ressursutnyttelse. For eksempel brukes en bil ca 30 prosent av tiden. Resten står den parkert. En elektrisk drill brukes bare 12 minutter pr år, osv. I tråd med dette vil merkevarer i større grad speile ansvarlig livsstil fremfor luksus. Konsumenter ønsker å kommunisere gjennom slike bærekraftige merker til andre at de har gjort et valg og at de ønsker bekreftelse fra sitt sosiale miljø på det. Luksusmerker vil for mange bli som sigarettrøyking – politisk ukorrekt.

Privatlivets fred.

I tråd med Wikileak, Snowdon og Aftenposten som alle har avslørt hvor sårbare vi er for overvåking, vil flere konsumenter bli mer bevisst de elektroniske spor de etterlater seg ikke bare på Internett. Hverdagen er et eneste langt elektronisk spor fra man våkner om morgenen til man legger: købrikke ved bomringpassering, elektroniske låsekort på jobben, Internettsurfing, etc. Smarttelefonen er den største sporgeneratoren av alle gjennom sine ulike geolokaliserings funksjoner som gjør det mulig å avdekke bevegelsesmønstre. Neste generasjon av smarttelefoner vil gjøre det mulig for brukere i større grad å leve anonymt enten ved å skru av slike funksjoner eller lagre data lokalt uten Internettdeling.

På samme måte vil vi oppleve at flere konsumenter vil bli mer tilbakeholdne med å gi fra seg personlig informasjon til ulike (Internett) firmaer. Frykten ligger delvis i misbruk som at kundeinformasjonen kan bli stjålet av andre. Hacking har fått større oppmerksomhet – noe som minner kundene på å være forsiktig. En rasjonell konsumentatferd vil være å redusere sin bedriftskontakter til et minimum av selskaper som man stoler på. For bedrifter vil det være viktig å synliggjøre hva de gjør for å beskytte kundeinformasjonen samt kommunisere hvilken policy de har på området.