Internett-basert undervisning eller Massive Open Online Courses (MOOC) er for rektorer som Amazon.com er for bokhandlere og iPad er for redaktører - det vil endre hva vi gjør dramatisk.
Rektor Tom Colbjørnsen, BI, tar som første rektor opp MOOC i et kronikkinnlegg i Dagens Næringsliv 18 februar 2013. Mens han peker på utfordingen, virker det ikke som om han tar innover seg hvor "game changing" MOOC kan være for akademia, ansatte, og studenter.
MOOC-basert undervisning representerer noe helt nytt. Det er en disruptiv teknologi - noe som kan spenne ben på de etablerte universitetene. En vanlig førstereaksjon blant rektorene og professorene er å trekke på skuldrene av den nye ufullendte studie- og formidlingsformen.
En tradisjonell oppfatning er at et godt universitet måles først og fremst etter hvor mange artikler som blir publisert i ledende journaler - ikke etter undervisning og i alle fall ikke via Internett. Beviset er at Financial Times eller Business Week rangeringene av høyere utdanning ikke har MOOC som et kriterium.
Underlig nok er det de Amerikanske eliteuniversitetene, hvor kun noen få rike, men dyktige studenter får tilbud om å studere, som er de største pådriverne av MOOC. Et umiddelbart spørsmål kan være om de gjøre dette av altruisme eller reinspikka markedsføring og merkevarebygging?
Det er primært fire forhold ved MOOC som har vist seg vanskelig eller utfordrende
• karaktersetting (hvordan sensurerer man flere tusen oppgaver?)
• instruktør - student interaksjon (hvordan interagerer man med flere tusen studenter?)
• fusking (hvordan hindre samarbeide mellom studenter og grupper over hele verden)
• frafall av studenter underveis - hele 90 prosent i noen tilfeller.
Det høye frafallet reflekterer ofte lav motivasjon koblet med lav eller ingen læreroppfølging. Mottiltaket har vært å jobbe med teknologien, kvaliteten i det fremlagte materialet, foreleserengasjement, og studentinteraksjon.
Men når mange studenter likevel søker seg til en ufullendt online utdanning, skyldes det både at det er et lav-terskel tilbud og at den dekker et behov som tradisjonell utdanning ikke dekker eller ikke dekker godt nok. Et slikt behov er at tradisjonell utdanning a) er kostbart og b) krever at studenten kommer til forelesningene.
Med MOOC kommer utdanningen til studentene, de kan studere når det passer dem og i det tempoet som passer dem. Studentenes hovedutfordring for å gjennomføre er motivasjon og selvdisiplin.
Høyere utdanning har i den senere tid blitt anklaget for dramatiske prisøkninger. Det er derfor et press fra samfunnet om å redusere studiekostnadene. I USA er den samlede studiegjelden på hele USD 1 trillion og overgikk i 2010 landets samlede kreditkortgjeld og i 2011 den samlede bilgjelden. Når omlag 15 prosent har problemer med å betjene studiegjelden, er dette i ferd med å bli et stort samfunnsproblem. Mens MOOC i USA kan redusere studiekostnadene, kan den i Norge heve studiekvaliteten
Ved å inkorporere de beste kursene fra andre universiteter i egne programmer, kan man trekke på det beste fra to verdener. For eksempel tilbyr ikke Harvard forelesninger i regnskap fordi Brigham Young University, Utah, tilbyr et fantastisk online kurs i det samme. I Norge kan BI benytte et online kurs i matematikk fra Universitet i Oslo og et statistikk-kurs fra NTNU. NHH kan velge et kurs i markedsføring fra BI og BI et finanskurs fra dem. I prosessen heves kvaliteten samt frigjør lokal undervisningstid til veiledning.
Mens mange rektorer og professorer ser MOOC som et trusselbilde som kan ramme inntektstrømmen, bruken av universitetsområdene, og undervisningsformen, ser jeg det mer som en mulighet. Internett-basert undervisning vil aldri erstatte tradisjonell undervisning - den vil supplere. Men det vil kreve innovasjon i hva vi gjør i dag.
Utdanningssektorens oppgave er å muliggjøre læring. Mye tyder på at vi ikke gjør en god nok jobb i dag. Rektorer og professorer må omfavne den nye MOOC-teknologien og se mulighetene dette betyr for studentene mer enn hva det betyr for egne jobber. Vi må evne å tenke utenfor boksen av hva vi vanligvis gjør. Om vi ikke evner å innovere i vårt hovedprodukt – undervisning- vil MOOC gradvis gjøre oss irrelevante. Husker du FotoKnutsen, bokhandleren, og papiravisen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar