Er nyheter gammelt nytt?

At avisopplaget synker er gammelt nytt. At avisannonsene følger samme vei, er også gammelt nytt. Det som er nytt er at TV og radio nyheter følger samme vei som papiralternativene. De gamle nyhetskanalene utfordres av de nye raskere mediene på Internett, brett eller mobil. Behovet for nyheter er ikke borte, men de gamle kanalene må redefinere seg eller dø!

Hvor ille bildet er for papiraviser viser en fersk studie fra USA om at annonseinntektene nå er på 1950-nivå. Men problemet stopper ikke der.

I en fersk studie fra det Amerikanske analyseselskapet Pew Research Center, fremkommer det at hele nyhetsformidlingslandskapet slik vi kjenner det, er i forandring. Rapporten er svært omfattende og detaljrik og jeg skal bare gjengi to hovedtrekk her: TV og radionyheter er ned og erstattes bare delvis av en ny kanal: sosiale medier.

Gamle kanaler er ned

På spørsmålet om hvor respondenten fikk sine nyheter i går, var svaret i 1991 at 68 prosent fikk det fra TV, 56 prosent fra en avis, og 54 prosent fra radio. I 2012 er de samme tallene henholdsvis 55 prosent, 29 prosent, og 33 prosent. Det nye fra 2002 er at mens 24 prosent av de spurte sa at de fikk nyhetene fra online mobile kanaler, er dette 39 prosent i 2012.

Bare 34 prosent av de spurte mellom 18 og 29 år sa at de hadde sett TV i går: ned 15 prosent fra i fjor. De som fremdeles ser på TV for nyheter er gruppen over 50 år. Gjennomgående er det de eldre leserne som holder fast i det gamle, mens de unge foretrekker de nye kanalene. Selv om de aller fleste foretrekker å motta nyheter via de gamle kanalene, er trenden sterkt synkende mens de mobile er sterkt økende.

Mens de tradisjonelle nyhetskanalene opplever kunde- og annonsørflukt, har forbruket av nyheter på mobile kanaler endret seg også. Omlag hver femte Amerikaner (17 prosent) sier at leste nyhetene på en mobilplattform i går. Om lag 80 prosent av disse mottok nyhetene på mobilen. Blant de spurte som hadde smarttelefon, mottok nesten hver tredje nyhetene på mobilen.

Nye kanaler kommer til
Den andre utviklingstrenden i folks lesevaner er fremveksten av sosiale medier som formidlingskanal. I USA sier hver femte leser at de mottok nyhetsoppdatering via sosiale medier – opp ni prosent fra 2010. Av de spurte sa 41 prosent av de voksne, inkluder 47 prosent av on-line voksne, at de brukte Facebook eller andre sosiale medier i går. Andelen av brukere som rapporterte at de så nyheter på sosiale medier i går steg fra 19 prosent i 2010 til 36 prosent i 2012. Denne trenden er uavhengig av alder.

På spørsmålet om hvor man fikk on-line nyhetene, er det interessant å legge merke til at de tradisjonelle mediehusene kommer langt ned på listen. På topp rager Yahoo, Google og CNN med New York Times på åttende plass og Wall Street Journal og Washington Post på henholdsvis 13 plass og 18 plass.

Kanskje det mest bekymringsfulle fra studien fra Pews er at for alle aldersgrupper synes konsumet av nyheter å synke over tid. Hele 29 prosent av de unge under 25 år sa at de ikke mottok noen nyheter verken fra digitale plattformer eller tradisjonelle plattformer. Når man ser på hva forskjeller i utdanning betyr for konsum av nyheter, er det stor forskjell mellom de som har høyere utdanning og de som har lavere utdanning. Nesten to tredjedeler av de som hadde universitetsutdanning fikk regelmessig nyhetsoppdateringer i motsetning til hver tredje blant de som kun hadde videregående skole.

Hva er moralen?

Behovet for nyheter er ikke borte. Det har bare tapt relativ andel til andre ting som tar tid. Konkurransen er om lesernes tid og hva som gir dem høyest avkastning. I famlingen fra papir til de nye mediene, har nyhetsledere mistet fokus og ikke tilført leserne verdi. Leserne har reagert ved å finne andre alternative nyhetskanaler – for eksempel sosiale medier. Siden annonsørene følger etter, reagerer ledere med å kutte kostnader.

Men, isteden for å redusere kostandene ved å si opp journalister og redaksjoner, kunne man gå i mot strømmen ved å investere tungt i kvalitetsjournalistikk. Når alle ledere løper etter lavere driftskostnader og i prosessen mister kunder, kan man heller løpe andre veien og vinne kunder.

Nøkkelen til suksess ligger i å beholde leserne/seerne. Da må man se nyhetsflaten under ett – det gjør kundene. Mens de tenker «alt inkludert» tenker nyhetsledere prising pr plattform – noe de ikke har hatt suksess med. Men hva er verdifullt for kundene og som de vil utløse betalingsvilje?

I følge Pews foretrekker leserne nyheter som ikke har noen spesiell synspunkt: det vil si ikke farget av for eksempel politikk eller religion. De ønsker «plain and relevant facts» - noe bare en kvalitets redaksjon kan gi dem. Tolkningen ønsker de å gjøre selv.