The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations - En bokomtale!

Det er lett å se feilene i dagens moderne kapitalisme: økt ulikhet, stagnasjon etter finanskrisen, utilstrekkelige svar på klimaendringer, og nå COVID-19. I tillegg har globale techselskaper som Apple, Google, Amazon, Facebook, og Microsoft skapt monopoler som lovgivere sliter med å regulere. 

Heldigvis er neste alle enige om at det er på tide å regulere disse selskapene – blant annet for å sikre at de betaler den skatten de skal og for å stimulere til økt konkurranse og innovasjon.  

I boken “The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations” argumenterer forfatterne at vi har nærmet oss mange av dagens problemer på en feil måte. 

I samfunnsøkonomiens neoklassiske paradigme er "total faktor produktivitet" bestemmende for hvor godt økonomien omformer innsatsfaktorer som kapital og arbeidskraft til varer og tjenester. Hemmelighetene til langsiktig vekst er skjult i denne uforklarlige "svarte boksen".

Logikken bak "kreativ ødeleggelse", som bygger på den Østeriske økonomen Joseph A Schumpeter (1883 – 1950) arbeider, er relativt enkel: 

    

Eksportmarkedene belønner de mest innovative virksomhetene som tar markedsandeler fra de etablerte. Import og direkte utenlandske investeringer gir nye ideer og økt konkurransen som stimulerer de beste innenlandske virksomhetene til å fortsette å forbedre seg i konkurransen med de nye. De nest beste virksomhetene vil bruke tid og energi på å ikke falle av i konkurransen – «Catch-up-game». Dynamiske finansmarkeder vil sørge for at selskaper som lykkes får tilgang på den kapitalen de trenger for å vokse. Schumpeters vekst paradigme er basert på tre forhold

1. Langsiktig vekst er drevet frem av en kumulativ innovasjonsprosess
2. Innovasjoner er resultatet av entreprenører som er motivert av utsikter til profitt
3. Kreativ ødeleggelse betyr å erstatte gammel teknologi med ny

Den dårlige nyheten er at i den kreative ødeleggelses-prosessen vil gamle virksomheter gå under og arbeidsplasser gå tapt. Den gode nyheten er at i prosessen kommer nye virksomheter til som vil etterspørre arbeidskraft. 

Den samfunnsmessige utfordringen vil være om den fristilte arbeidskraften – humankapitalen - besitter den kompetansen som det nye næringslivet etterspør. Forfatterne påpeker at myndighetene kan aldri gjøre feil når de satser på forskning og utdanning – grunnlaget for innovasjon og nye virksomheter.

I dag ser vi at vedvarende produktivitetsvekst, som resultat av kreative ødeleggelser, har gitt verden en markant økning i velstand. Dette er en prosess som har pågått siden den industrielle revolusjonen. Takket være veksten i Kina, India og mange andre utviklingsøkonomier, har den globale ulikheten mellom nasjoner og folkegrupper falt.

Mine vurderinger:

Dette er en eminent bok som på en grundig og pedagogisk måte underbygger sine argumenter. Forfatterne er respekterte økonomer som bygger boken på et forskningsprosjekt som har strukket seg over flere år. 

Her vil lovgivere, ledere av bransjeorganisasjoner og ledere av store og små virksomheter lære noe om de grunnleggende mekanismene i økonomien hvor forskning, innovasjon og gründervirksomhet er sentrale ingredienser i en dynamisk prosess av ødeleggelse. 

Etter å ha lest boken er jeg overbevist om at en regulert markedsøkonomi som fremmer kreativ ødeleggelse fremfor motvirker det, er mer bærekraftig og en bedre garantist for bærekraftig vekst. Mange hevder at vi må redde kapitalismen fra kapitalismen! Boken gir et godt svar på hvordan.

VAREHANDELEN MÅ SIKRE MINDRE RETUR I NETTHANDELEN

Publisert som debattinnlegg i Finansavisen 29 juli 2021

C-19 har lært kundene å handle på nett. Med en returrate på 28% har vi et voksende samfunnsproblem som varehandelen må løse.

 

Netthandel og digital kontakt er pandemiens store vinnere. Når kundene ikke kunne eller ville komme til tjenestene, måtte tjenestene komme til kundene. Nettmøter og streaming har eksplodert, men det som virkelig er endret, er handlemåtene våre. 

 

En stor undersøkelse fra PwC konkluderer med at forbrukerne de siste seks månedene er blitt vesentlig mer digitale, helsebevisste, miljøvennlige, prisfølsomme, lokale og mindre lojale. 

 

Netthandel er blitt et reelt alternativ til fysisk butikk for veldig mange. Men hva er viktigst i de to handleformene? Ifølge PwC er dette de tre viktigste kravene eller forventningene til fysisk kontra netthandel:

 

Fysisk butikk		Netthandel
Kunne ta og føle på produktene	44%	Hurtig og problemfri levering	41%
Raskt kunne orientere seg i butikken/finne frem	38%	At varene er på lager	35%
Sortiment dybde/bredde & helse og sikkerhet	35%	Gode returordninger	31%

 

En McKinsey-studie fant at 75 prosent av respondentene hadde prøvd en ny handlekanal i løpet av de siste månedene. Av disse ville 73 prosent fortsette med den nye kanalen.

 

Men netthandelen gir også økte logistikk-kostnader, ekstra CO2-utslipp ved hjemlevering, og økte kostnader ved retur av varer. La oss se litt på det siste.

 

Det kan være mange grunner til retur av varer kjøpt på nett. Generøse returordninger, varen var ødelagt i transport, det man så på skjermen var ikke som man håpet, eller varen hadde feil størrelse.

 

I tillegg til økte lønns- og driftskostnader forbundet med å behandle returen, er det også en risiko for at slike varer ikke kan selges/må kasseres eller må selges til en redusert pris. Denne ineffektiviteten spiser av knappe marginer, og noen sektorer lider mer enn andre. Ifølge rådgivningsfirmaet Paazl er retur av varer et spesielt problem for nettselskaper. Mens returraten til butikkene er rundt 8 prosent, er den hele 28 prosent for netthandel. Slik kan det ikke være.

 

Netthandelen må utvikle løsninger som gir redusert retur. Standardisering av størrelser innen enkelte varegrupper er en lavthengende frukt. Bruker man størrelse 45 i sko eller Medium i klær, skal kundene vite at produktet passer. I dag løser kundene problemet ved å bestille tre varianter: ett nummer opp/ned og det de tror passer. De to andre returneres ved ankomst. Ifølge analysebedriften SaleCycle skjer retur av varer oftest innen sko og klær (56 prosent) og at 30 prosent av alle nettkundene har dette som en bevisst handlestrategi.

 

Kles- og skosalg er de største synderne, og disse bransjene bør ta ansvar for å utvikle applikasjoner som for eksempel bruker kameraet på smarttelefonen for å ta bilde av foten, beina eller overkroppen for rett sko, bukse eller T-shirt størrelse. Med kunstig intelligens kan systemet lære og bedre gjette på hva som passer best.

 

Løsningen på sikt ligger i en kombinasjon av standardisering av størrelser, kamera på smarttelefoner, kunstig intelligens, og utvikling av avatarer som kundene kan benytte på nettbutikkens hjemmeside.

 

Fintech har utfordret bankenes ineffektivitet og dårlige løsninger. Bankene svarer med innovasjon. Retailtech må gjøre det samme innen varehandelen – presse dem til innovasjon. Markedet er der og det øker kraftig.

Olje-ledere må innse at grønn er den nye fargen sort

24 mai i år ble tre store oljeselskaper rystes i sine grunnvoller. 

Shell ble pålagt av Nederlandsk rett å øke tempoet i reduksjonen av sine fossile utslipp. 

I USA stemte Chevron sine aksjonærer for det samme. 

På samme dag lyktes Engine No 1, et lite nystartet Amerikansk sosialt investor og aktivist selskap, å få inn to miljøvennlige medlemmer i Exxon Mobil sitt styre. 

Mens dette er gode nyheter, er jeg forundret over olje-ledernes  sendrektighet i tilpasningen til en grønnere økonomi. Tallenes tale er tydelig.

Andel strøm fra fornybare kilder har økt fra 18% i 2009 til 28% i 2020. Prisen på strøm fra solceller har falt med 90% siden 2009 til USD37 pr MWh i 2020. Landbasert vindkraft har i samme periode falt med 70% til USD 40. Gitt hastigheten som kostnadene for fornybar energi faller med, er det bare et tidsspørsmål før fornybar energi blir den dominante energkilden. Allerede i 2050 antar man at fornybar energi utgjør mer enn 50% av verdens strømproduksjon. Hvorfor utsette det uungåelige?

En grunn kan være at oljeledernes tankemodeller for verdiskaping er låst fast i et «Kodak moment». Resultatet er at man blir værende ved det gamle - selv når økonomien skranter. Exxon Mobils løsning på et historisk høyt underskudd på USD 22 milliarder i 2020 var å vedta å øke oljeproduksjonen med 25% frem mot 2025. 

En annen forklaring kan være at de samme lederne er opptatt av å ivareta aksjonærenes interesser. For eksempel har Exxon Mobils lånt mer enn USD 60 milliarder for å kjøpe tilbake egne aksjer (og dermed holde aksjekursen kunstig høy) og for å finansiere utbytte til aksjonærene.

Nobelprisvinner Milton Friedman startet i 1970 diskusjonen om at bedriftenes oppgave var å tjene penger for aksjonærene. I dag er denne doktrinen død og erstattet med det vi kaller den tredoble bunnlinje: Profit, People, og Planet. Man oppnår lønnsomhet ved å bygge inn hensyn til mennesker og miljø i alle diskusjoner. 

I boken «Grow the Pie» redegjør og dokumenter finans-professor Alex Edmans, London Business School, hvordan selskaper kan skape og dele en større kake ved å bedre kombinere samfunnsmessig  hensikt og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Nøkkelen ligger i å se seg som en del av en større verdiskaping - «grow the pie!»

Forskningen er klar - og det har den vært en stund. Når bedriftene forlater profit maksimerings for aksjonærene og tar et større perspektiv ala hva som er best for samfunnet og mennesker, oppnår de en høyere langsiktig avkastning for investorene. 

Påtrykker fra samfunnet har fått en rekke oljeledere, inkludert Shell, BP, og Total til å følge opp med nye mål om null-utslipp innen 2050. Equinors ledelse har uttalt at de i løpet av de neste fem årene skal ti-doble sin produksjon av fornybar energi - riktig nok fra lave tall. Bedre sent enn aldri!

*)

En «quick fix» som noen store oljeselskaper benytter seg av for å komme seg ut av fossil produksjon til gass eller fornybar energi, er salg av oljeaktiva til mindre selskaper. Energi-rådgivningsfirmaet Wood Mackenzie hevder i flg Financial Times 6 juli at BP, Shell, Total og Eni har solgt verdier for USD28 milliarder siden 2018. Nå planlegger de å kvitte seg med ytterligere USD30 milliarder i de nærmeste årene. Poenget er at de flytter sine egne problemer til andre som fortsetter som før og samfunnet har ikke vunnet noe.