Innovasjon: Blir vi erstattet av roboter?

På NRK Nyhetene var det 25 februar et innslag om at en rekke av dagens jobber blir erstattet med teknologi og roboter. 

Bakgrunnen var svenske forskere som viste til en rekke yrker som med stor sannsynlighet ville bli radert bort. Slikt skaper overskrifter! Oppslaget på NRK.no og den komplette listen kan du se her.

Spørsmålet fra NRK P2 Nyhetsmorgen var: Hva betyr dette for folk flest? Blir vi arbeidsledige alle sammen? Mitt svar var at alle vil bli berørt, men ikke alle vil bli ledige og at vi ikke bør bekymre oss.

Det er et faktum at økonomisk utvikling og velstandsvekst i stor grad er betinget av aktiv bruk av teknologi og automatisering – grunnlaget for økt produktivitet. Den industrielle revolusjonen begynte med at tekstilarbeidere ble erstattet av maskiner som kunne gjøre samme jobben fortere, billigere og ofte til høyere kvalitet. Da dampmaskinen ble oppfunnet hadde det store implikasjoner på transportsektoren. I begge situasjonene opplevde vi at den fristilte arbeidskraften som evnet å omstille seg ble anvendt i andre mer produktive sektorer. 

Nå snakker vi om neste revolusjon ved at automatisering og roboter kan erstatte mennesker i stort monn. Jeg føler meg trygg på at historien vil gjenta seg: de fristilte vil bli fanget opp av andre  bedrifter og nye næringer og virksomheter vil komme til. Men hva er det som skjer?

For klargjøring kan det være illustrerende å dele jobbene inn i en 2 x 2 matrise med kognitiv/manuell (jobber som krever utstakt tankevirksomhet eller utstrakt manuelle virksomhet) på den ene aksen og rutine/ikke-rutine (jobber som har stor grad av repetisjon eller svært liten grad av repetisjon) på den andre aksen. Dette er gjort i figur 1.

Når vi ser på statistikken, er det annet faktum at antall rutinepregede manuelle jobber synker i omfang og at antall jobber som krever stor grad av tankevirksomhet (analyse, design eller kreativitet) stiger. Den første kategorien vil være mest truet av teknologi og roboter.

Foxcom, verdens største fabrikk som produserer på oppdrag fra vestlige bedrifter (blant annet Apple), har mer enn 1 million ansatte i Kina. I 2011 installerte de 10.000 roboter. I dag installerer de 30.000 pr år. I følge ledelsen skal veksten fremover fanges opp med økt installasjon av roboter (som blir stadig billigere) fremfor å ansette flere mennesker.

Selgere blir i dag i stor grad erstattet av softwareløsninger som for eksempel Salesforce.com som følger opp kundene på en svært effektiv måte. Kontorassistenter eller sekretærer er sterkt redusert i antall fordi de de jobbet for nå utfører oppgavene selv. I sum ser vi et fall over tid i antall jobber som er rutinepregede uavhengig av om de er kognitive eller manuelle av natur.

Kunnskapsarbeidere vil være mindre utsatt, men ikke helt fri. Fremveksten av kunstig intelligens gjør at stadig flere av disse jobbene blir automatisert. Stemmegjenkjenning gjør at software kan erstatte ansatte på et call center eller en resepsjon. IBM har utviklet en datamaskin som de kaller Watson. Maskinen ble kjent fordi den slo de to Amerikanske mestrene i spørrekonkurransen Jeopardy. I dag arbeider IBM med en ny versjon som de kaller Dr. Watson som har store deler av den medisinske litteraturen lastet inn. Kunnskapsbasen blir oppdatert ettersom ny litteratur kommer til. Man kan tenke seg tre scenarier:

1. Dr. Watson stiller diagnose basert på de symptomene pasienten forteller maskinen
2. En lege stiller diagnose basert på en rekke symptomer
3. En lege blir assistert av Dr. Watson i å stille diagnose basert på de samme symptomene.

Hva ville man foretrekke? Alternativ 1 er for mange skremmende. Men operasjoner foretas i dag av roboter. Alternativ 2 er det mest kjente og kanskje det man vil foretrekke. Men en leges hukommelse fra studietiden er begrenset og pasienten vet ikke hvor oppdatert legen er på siste forskning. Jeg ville foretrukket alternativ 3 hvor den enorme kunnskapsbasen var tilgjengelig for en lege som  dermed kunne få et bedre grunnlag for diagnose. Uansett vil legens kapasitet med Dr. Watson øke (flere pasienter pr dag eller mer tid pr pasient) samt kvaliten i hennes råd vil tige.

Men når teknologi og roboter kan gjøre de «kjedelige» delene av jobbene våre (rutine eller ikke-rutine, kognitive eller manuelle), hva kan vi bruke den ledige tiden til? Svaret er enkelt: den ledige tiden kan vi anvende til økt samvær med andre mennesker, bedre tid til omsorg ved sykehussengene eller i eldreomsorgen eller øke antall varme hender i helsesektoren ved at distribusjon av maten kan gjøres av en robot. Vi kan bruke tiden til å tenke mer, skape mer, designe mer, eller rett og slett mer fritid.

Hvor vil jobbveksten være i fremtiden?
Først og fremst tror jeg det vil være stor etterspørsel etter ingeniører som kan bidra til utvikling av ny teknologi og programmerere som kan utvikle softwaren som styrer det hele. I tillegg vil det være stort behov for folk som kan reparere når roboter går i stykker. Ved fremveksten av Internet of Things (IoT) - maskiner kommuniserer med maskiner - vil dette behovet stige eksponsielt. Men også innen fritidsindustrien vil vi se en vekst. Folk vil ønske å bruke sin økte fritid til å reise - noe som vil være godt for den globale turistindustrien. Dette er en næring med store ringvirkninger og evne til å ansette mange mennesker for å skape gode opplevelser for kundene. Til lsutt vil det med økt forventet levealder være et stort behov for mennesker innen pleie og omsorg.

Bildet som tegner seg for fremtiden er at deler av arbeidsoppgavene blir enten automatisert eller erstatte med roboter. Her gjelder den almengyldige loven om at alt som kan digitaliseres vil bli det - inkludert jobber. Den dårlige nyheten er at en rekke mennesker vil miste sine jobber i prosessen. Disse må omskoleres for å kunne tre inn i nye jobber som er mindre rutine-preget. I tillegg vil de som skal ut i arbeidsmarkedet i større grad søke høyere utdanning.

Dette reiser to spørsmål: hva med de som ikke klarer omskoleringen og hva med de som ikke klarer lengre og høyere utdanning? Som samfunn må vi på den ene side gjøre grep for å utvikle oss, men samtidig må vi evne å ta hånd om de som ikke klarer den nye hverdagen. Slik jeg ser det er dette den virkelige utfordringen ved økt automatisering og robotifisering.