torsdag 22. november 2018

Varehandelen sliter. Også i sentrum!

En forkortet versjon kommer i Aftenposten

Aftenposten-journalist Andreas Slettholm utfordrer i sin 19 november kommentar det han mener er gamle fordommer innen varehandelen: mangel på parkeringsplasser påvirker handelen!

I følge Slettholm mente handelsstanden det samme i 1989 som den gjør i dag. Dette gjør de til tross for at forskning viser at butikkeierne overvurderer betydningen av parkeringsmuligheter. Færre kunder kommer med bil og bare syv prosent av omsetningen i sentrum kommer fra bilister. 

Vi mener at Slettholm og den forskningen han viser til, tenker feil på problemstillingen og trekker gale slutninger.  La oss utdype.

Dersom vi sammenligner handel i og utenfor bysentrum kan en mulig forklaring på hvorfor sentrumshandelen sliter – som butikkeierne opplever - være at kundene bruker bysentrum av andre grunner enn å bare handle. 

En måte å tenke på handelen på er å dele den inn i nyttebasert handel og nytelsesbasert handel. Når man for eksempel handler dagligvarer er dette mer nytte enn nytelsesorientert. Kafeer og teatre er nytelsesorienterte tjenester. Med en økende bosetting utenfor bysentrum er det naturlig at nytteorientert handel skjer nært hjemmet - i hovedsak på vei hjem fra jobb. En god grunn er at man ikke ønsker å bære tunge bæreposer lenge og langt. 

En annen grunn er at med en utpreget tidsklemme velger mange å kjøre til et nærliggende kjøpesenter hvor det finnes lett tilgang på gratis parkering og hvor man kan handle det meste i et konsentrert område tørt og varmt. Oppsummert er kjøpesentrenes tilbud til publikum effektiv handel av primært nyttebaserte varer og tjenester ved at tidskostnadene blir lavere.

For kunder som søker nytelsesorienterte tjenester kan bysentrum fremstå som mer attraktivt enn et kjøpesenter. Slik sett blir sentrum å anse som en rikholdig teaterscene eller et bakteppe for opplevelser alene eller sammen med andre og gjøre bruk av ulike tilbud: butikker, kafeer, gallerier, kino eller teater. I dette perspektivet er ikke tilgang på parkeringsplass så viktig. Oppsummert er bysentrums tilbud til publikum en sosial arena for primært nytelsesbaserte varer og tjenester ved at opplevelsesaspektet blir høyere.

Et oppslag i Bergens Tidende om handelen i Bergensregionen gir støtte for dette synet. Mens kjøpesentrene utenfor byen hadde en viss omsetningsvekst, var det omsetningsvekst i servicetilbudet i sentrum og stagnasjon eller nedgang i butikkhandelen. Handelsstanden i andre storbyer kjenner seg igjen i dette bildet. 

Konklusjonen kan derfor være at kundene bruker kjøpesentra for det tidspressede hverdagslivet og bysentrum mer for det sosiale livet hvor tiden er mer romslig. Resultatet er at betydningen av parkeringsplasser i sentrum avtar og omsetningen dreies mot byens nytelsesbaserte varer og tjenester og at butikkene sliter. 

At netthandelen stiger med 16 prosent pr år og at politikerne ønsker grønnere byer og bruker blant annet tids- eller situasjonsbestemt prising av bomringene for å reduser bilbruken, gjør det ikke lettere for butikkene i sentrum.

mandag 12. november 2018

Innovasjon: En ekspert kom til byen


Skrevet sammen med Line Lervik-Olsen, professor Handelshøyskolen BI og professor 2 NHH/CSI og Seidali Kurtmollaiev, postdoktor NHH og CSI

I 9 november 2019 utgaven av nett-magasinet Innomag, blir vi fortalt at den anerkjente innovasjonseksperten Rita McGrath kommer til Oslo for å dele sin kunnskap med bedriftsledere og innovatører. Hun uttaler til Innomag at hun tror blant annet at Norge har en lang vei å gå for å bli mer innovativ og at Facebook vil vinne.

Bakgrunnen er hennes ««Innovation Proficiency Scale» som fra 1−8 måler hvor innovativ og klar for neste bølge en bedrift er», i følge Innomag. En gjennomgang av skalaen viser at det er ansatte og ledere som scorer sin egen virksomhet på en rekke attributter. Men dersom hun mener at det ikke er uvanlig at ansatte og ledere mener at virksomheten er mer innovativ enn de er, hva er da a) hensikten med å spørre dem og b) hva er et godt mål på innovasjonsevne? 

Vi har tidligere fremhevet at kundene er de beste dommerne av virksomheters innovasjonsevne fordi ansatte og ledere har et inflatert og dermed feilaktig inntrykk av rikets tilstand. Dette ga grunnlag for utvikling av Norsk Innovasjonsindeks (NII) – en indeks som nå er tatt opp i Sverige og USA. 

Fra American Innovation Index (AII) ser vi at de i sitt utvalg har langt flere virksomheter som scorer over 75 (skala 0 til 100) enn i Norge hvor knapt to virksomheter rakk opp. Det betyr at Norge, sammenlignet med USA, har langt flere virksomheter hvor kundene er likegyldig til eller ikke imponert over virksomhetenes innovasjoner. 

En gjennomsnitts score på 53 i Norsk Innovasjonsindeks 2017 tyder på at Norge har et stykke å gå slik kundene opplever det. Når det gjelder Facebook rekker de ikke opp til å bli inkludert blant de 25 mest innovative bedrifter i følge AII. Det betyr at Facebooks kunder i USA opplever Facebook annerledes enn McGrath.

Vi betviler ikke McGraths kompetanse om innovasjon, men hennes interne perspektiv på måling av innovasjonsdyktighet faller igjennom. Hva virksomhetene mener om egne prestasjoner, er i beste fall av kursorisk interesse. Den egentlige dommen ligger i markedet. Dette betyr ikke at virksomhetene ikke skal ha KPIer på interne innovasjonsaktiviteter. Men effekten av alle interne organisasjons- eller produkt/tjeneste innovasjonsprosjekter måles i et kundemarked. 

NHH har siden 2011 vært vertsinstitusjon for et Senter for forskningsdrevet innovasjons (SFI) prosjekt organisert av Norges Forskningsråd (NFR). Sammen med norske forskningsmiljøer (SINTEF og Arkitekt og designhøyskolen i Oslo – AHO) og noen av de største norske tjenesteytende virksomhetene (Bergen Kommune – Helse og omsorg, Telenor, Norges Gruppen, Posten, og EVRY) har vi blant annet forsket på hvordan måle opplevd innovasjonsevne og hvordan vi kan koble dette til interne prosesser. Vi har med andre ord et utsiden-inn perspektiv

Da vi offentliggjorde resultatene for 2017 fikk vi motstand på kundenes vurderinger av omlag 80 bedrifter i 20 bransjers vurdering av deres innovasjonsevne. Kritikerne mente blant annet at vi ikke målte de interne prosessene. At en Amerikansk professor kommer til byen og promoverer en intern innovasjonsdyktighets skala, gjør ikke at dette synet blir riktig. 

Hva er moralen?
Bedriftene må hele tiden innovere i deler av markedstilbudet eller forretningsmodellen som er eller vil bli viktig for ulike kundesegmenter.  Om de ikke gjør det vil kundene stemme dem ut av markedet mens de ansatte er overbevist om at virksomheten var svært innovativ.