Publisert i Dagens Næringsliv 2 mail 2017 Debatten om roboter og automatisering har hatt to leirer: de som mente at økt automatisering ville lede til færre jobber og de som mente det motsatte.
I et oppslag i Dagens Næringsliv 18 april konkluderer digitaliseringsekspert i rådgivningsfirmaet BCG, Christian Haslestad at automatisering og roboter skaper flere jobber. Empirisk forskning konkluderer motsatt: innføring av roboter leder til reduksjon i antall jobber og lavere lønninger.
En
rykende fersk forskningsstudie 1)
av økonomene Daron Acemoglu, MIT, og Pascual Restrepo, Boston University, for
det Amerikanske arbeidsmarkedet, viser at for hver ekstra robot som blir
innført per 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten fra 0,18 til
0,34 prosentpoeng. Ikke bare det: lønningene reduseres fra 0,25 til 0,5
prosent. Klarere kan det ikke sies. Slikt kan skape frykt - spesielt i valgtider!
Men, i jakten på en smart og grønn digital økonomi slik Industrimeldingen (Stortingsmelding 27) legger opp til, bør man ikke
bli en Luditt: bekjempe roboter og automatisering for å bevare jobber og
opprettholde et lønnsnivå. I den norske debatten har blant annet lederen av
MPDG, Rasmus Hanson, hevdet at man burde innføre en skatt på roboter.
Argumentet lånte han fra Bill Gates som mente at man burde innføre en slik
skatt for a) bremse innføringen og b) finansiere velferdsstaten. I Dagens
Næringsliv 3 mars fremmer Nobelprisvinner i økonomi, Robert J Shiller det samme
syn. Høflig mener jeg at de tar feil!
Min uenighet er knyttet til verdiskaping, sysselsetting, omstilling,
og innovasjon eller mangel på ved å beskatte robotinvesteringer. Norge trenger
mer digitalisering fortere.
Utviklingen i Norge og i en rekke andre land krever
omstilling, vekst og økt produktivitet- som krever innovasjon. Aktiv bruk av
roboter i produksjon av varer og tjenester og kunstig intelligens (AI) og
intelligente assistenter (IA) i kontakten med kundene, vil gi lavere produksjons- og administrasjonskostnader,
høyere kvalitet i ferdige produkter og tjenester, bedre kundeservice, og
betydelig læring for bedriftene.
I jakten på en digital økonomi må vi rette all
oppmerksomhet inn mot å skape nye arbeidsplasser som kan vokse og sysselsette
flere. Da er det viktig at gründere, SMBer, og store virksomheter lykkes i sine
innovasjoner, øker omsetningen og ansette flere nye medarbeidere. Her ser
jeg fire viktige faktorer:
- Arbeidet med å tiltrekke oss flere gründere som lykkes, må fortsette. Vi må få flere gründere til å etablere en positiv kontantstrøm og overleve de første kritiske årene.
- Tiltak som kan hjelpe SMBer som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette, må intensiveres. Om hver SMB ansetter en til to personer ekstra, har vi løst sysselsettingsproblemet.
- Vi må stimulere de store virksomhetene til å bli mer agile og omstillingsdyktige og ansette flere.
- Vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene fra å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping.
Norge er konkurransedyktig og innovativ når produktive og
lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder. Da må de ta i
bruk all teknologi som kan gi lavere kostnader, høyere kvalitet, bedre service
og mer innovative løsninger. Arbeidet med omstilling av norsk økonomi til en
mer variert og digital økonomi må ikke hindres av frykten for at det totale
antall jobber synker eller at lønnsnivået justeres. Alternativet er mye verre!
1) “Robots
and Jobs: Evidence from US Labor Markets”: Daron Acemoglu and Pascual Restrepo,
NBER Working Paper No. 23285, March 2017, JEL No. J23, J24
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar