Snapchat og Facebook er som dop

Publisert som kronikk på Ytring.no 29 april 2017

Rett før påsken, 9 april, hadde Aftenposten.no  et oppslag om mobil-appen Snapchat og deres trofeer som kan erverves gjennom aktiv bruk

I det store og hele en liten sak i det store bildet. For meg ble dette en historie om nok et bevisst tiltak fra programvareutviklere som bidrar til økt bruk, overdrevet bruk og for noen atferdsmessig avhengighet. Fordi alle utviklerne, inkludert Facebook, i følge NRK.no 19 april, følger den samme strategien for å drive opp bruken av sin applikasjon, vil jeg bruke Snapchat og Facebook som eksempler på en «dop-langer strategi».

Snapchat, etablert i 2011, er en mobil-app hvor bilder som sendes, automatisk slettes etter kort tid hos mottaker. Ved utgangen av 2016 hadde appen 156 millioner brukerne. I følge Financial Times 2 mars 2017, er selskapet Snap verdsatt til ca 30 milliarder USD. I følge Forbes februar 2017 er de to gründerne, Stanford-studentene Evan Spiegel and Bobby Murphy, blitt 4 milliarder USD rikere. Facebook ble lansert 2004 av Harvard-dropout Mark Zuckerberg. Selkapet har i dag 1,9 milliard brukere og er verdsatt til USD 65 milliarder

Fordi veien fra bruker til misbruker er kort – noe New York University-professor Adam Alter beskriver på en glimrende måte i boken ”Irresistible: The Rise of Addictive Technology and the Business of Keeping Us Hooked” (mars 2017) – krever det at vi som ledere og foreldre er mer bevisst på hva selskapene gjør.

Hva sier forskningen?

Forskerne James Olds og Peter Milner oppdaget i 1950-årene ved en tilfeldighet i forsøk med mus at en av musene neglisjerte vann og mat i jakten på belønning som kom ved å trykke på en knapp som stimulerte et gitt senter i hjernen. Så mye ønsket denne musen belønningen at den tilslutt døde av utmattelse av å trykke på knappen. I etterkant viste det seg at forskerne ved en feil tilfeldig hadde truffet senteret for hjernens velferdsserum – dopamin. Når musen trykket på knappen utløste den et signal som stimulerte produksjon av dopamin i hjernen på musen.

I 1971 gjennomførte psykologen Michael Zeiler et tilsvarende eksperiment med duer. Ved å hakke på en knapp fikk noen duer mat hver gang (forutsigbar belønning) mens andre duer fikk mat mer tilfeldig (tilfeldig belønning). At duer som fikk belønning mer tilfeldig hadde en vesentlig sterkere dopaminproduksjon enn de andre og dermed sterkere belønningsopplevelse, kom som en overraskelse.

Av disse to eksperimentene har vi lært at tilfeldig og overraskende belønning utløser mer dopamin i hjernen og er dermed et effektivt virkemiddel for å fremdyrke en ønsket atferd som for eksempel økt bruk av Facebook eller Snapchat.

37 år senere eksperimenterte Facebook med den samme logikken gjennom manipulasjon av faktiske Facebook-brukere da de innførte ”like” funksjonen for et utvalg av sine millioner brukere. Når de utvalgte brukerne poster et bilde, en kommentar eller en link, gambler de på belønning i form av antall ”likes”. Ni år etter Facebook, gjør Snapchat det samme – med samme effekt. Nå kopierer Facebook Snapchat.

Hvorfor være bekymret?

I følge Wikipedia er atferdsmessig avhengighet en form for avhengighet som involverer en sterk trang til å utføre belønningsorienterte ikke-rusmiddel orienterte handlinger til tross for negative konsekvenser for personens fysiske, mentale, sosiale, eller finansielle velferd. Atferdsmessig avhengighet er knyttet til en rekke områder inkludert porno, bruk av sosiale medier (Facebook, Snapchat, Instagram, Pinterest), trening og bruk av Fitbit og smartklokker for å nå definerte mål, eller finansmeglere som finner glede i å nå stadig høyere bonusmål (men misliker jobben).

At Snapchat, som primært har barn og ungdommer som målgruppe er bekymringsfullt når vi vet at denne målgruppen raskere utvikler avhengighet. Effektene av overdrevet bruk av smarttelefoner og nettbrett på grunn av applikasjoner som Snapchat og Facebook, er mange og inkluderer søvnmangel, uopplagthet, dårligere skoleprestasjoner, sterke humørsvingninger, og konsentrasjonssvikt.

Hva kan man gjøre?

Vi kan ikke forby teknologien, appene eller spillene. Men vi kan som ledere og foreldre sette klarere regler for bruk og ikke bruk. Som ledere kan vi innføre regler for når ansatte kan sende mailer til kollegaer før og etter arbeidstid – noe Volkswagen-konsernet har gjort. Når ansatte er på ferie kan man styre emailer til en mottaker som er på jobb slik at den ferierende slipper å tenke på uleste mailer.

Som foreldre kan vi gjøre som Apple-gründer, Steve Jobs: ha forbud mot å bruke iPhone eller iPad hjemme. Eller som Evan Williams, utvikleren av Blogger og Twitter som kjøpte hundrevis av bøker til sine barn, men nektet å gi dem en iPad. I det minste kan vi sette grenser for bruk mht tid og sted.

I lys av hvor vanedannende sosiale apper, smarttelefoner og nettbrett er, må vi organisere livene slik at vi i større grad tar dem ut av våre miljøer. All forskning på å bryte vaner peker på det samme: man må organisere seg for å ikke bli fristet til å bruke. 

I klar tekst betyr dette fri-soner i form av tid eller sted hvor man ikke har tilgang på sosiale medier. Aktører som Snap og Facebook ønsker det motsatte. Som ledere og foreldre har vi et spesielt stort ansvar for å redusere eksponeringen mot denne verden av trofeer eller mål som kan og må vinnes! Som alltid er måtehold en dyd.