Et nytt syn på produktivitet

Skrevet sammen med Håkon Haugli, Abelia, og Camilla Tepfers, inFuture og publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 18 april 2017

Den tradisjonelle forståelsen av produktivitet baserer seg på forholdet mellom godene som produseres og mengden produksjonsfaktorer (f.eks. timeverk) som er brukt til å produsere godene. Når både nevner og teller er i bevegelse, blir regnestykket vanskelig. Vi kaller kundenes omfattende innsats i verdiskapingen, rolleinnovasjon, og at dette er en vesentlig mangel i målingen av produktivitet.

Fordi små endringer i produktivitet har stor effekt på et lands langssiktige velstandsutvikling, er politikere og samfunnsøkonomer svært opptatt av hvordan produktiviteten utvikler seg. Det krever at vi måler det riktig. I Norge er det generelle bildet at industriens produktivitet er positiv, mens produktiviteten i tjenesteytende sektor er negativ. Dersom industrien hadde utgjort 75 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og tjenesteytende sektor 25 prosent, hadde ikke dette vært et problem. Når det er motsatt, har Norge en utfordring – noe Produktivitetskommisjonen påpekte.

Vår forståelse av produktivitet utfordres av ny teknologi, tjenester som utveksles og at kundene må og kan innta en mer aktiv rolle. Vi kaller det rolleinnovasjon. Når vi utfører tjenester selv – for eksempel banktjenester – overføres noe av produksjonen fra leverandøren til oss som brukere. Til tross for at dette gir økt samlet produksjon – og bedre tilgjengelighet og tjenestene er utformet akkurat slik vi ønsker oss dem – faller paradoksalt nok den tradisjonelle produktiviteten.

La oss ta betalingstjenester som eksempel. I 1996 kostet en girobetaling mellom 3.5 og 17 kroner. Bankene omsatte for 1.7 milliarder kroner på disse betalingstjenestene. Samme år kom Norges første nettbank med gratis betalingstjenestene. Isolert sett gir dette reduserte inntekter og omsetning og dermed nedgang i produktiviteten. Men det er absurd å konkludere med at blankettbaserte girobetalinger gir høyere produktivitet enn betalinger på nett. Det blir f.eks. ikke mindre transport av kollektivselskapenes digitale bestillingssystemer, men det blir færre timeverk på kontorene som selger billetter. Det blir færre timeverk, men flere banktransaksjoner, når (mer kompetente) kunder betjener seg selv.

I dag er kundene en vesentlig innsatsfaktor av enkle oppgaver for verdiskaping. Når vi skal reise bestiller vi flybilletter på nettet, bruker automat for kjøp av togbillett, vi sjekker inn og velger sete med assistanse av autometer, og vi sørge for at bagasjen blir registrert og avlevert. Selvbetjening er normen i moderne tjenesteyting. Det er problematisk at denne omfattende kunde-innsatsen ikke tas hensyn til når vi måler produktivitet.

Innovasjoner som nettbanker, billettbestillingssystemer og andre digitale delingsplattformer gir ofte økt økonomisk aktivitet, bedre ressursutnyttelse og merverdier som brukerne verdsetter, men fanges ikke opp i det tradisjonelle målet. Det er problematisk fordi det får oss til å undervurdere den gevinsten som disse innovasjonene utløser. La oss gi to eksempler:

-          Gevinsten av bedre informerte kunder. Ved hjelp av kalkulatorer og visualiseringer har kundene fått nok innsikt og engasjement til å bli sine egne pensjonsrådgivere. Effekten har vært en betydelig økning i pensjonssparing.

-          Gevinsten av delingsøkonomien: Tjenester som Nabobil gjør det mulig å få tilgang på biler i alle former uten å måtte eie dem. Digitaliseringen medfører effektivisering av økonomien og bidrar til at vi får tilgang til goder til en lavere inngangsbillett.

Rolleinnovasjon gjør at måleutfordringene er spesielt store for tjenestesektoren. Den tradisjonelle målemetoden for produktivitet bidrar til at vi legger for mye vekt på selve teknologien, og for liten vekt på implementeringen av den. Når store deler av gevinsten ved å anvende teknologi ikke fanges opp, underprioriteres denne typen innovasjonsprosjekter.

Avslutning

Betydningen av kundenes innsats og evne til å utføre ulike roller, innebærer at vi må tenke nytt om hvordan vi måler produktivitet. Vi vet for lite om "moderne" produktivitet hvor kundene er en vesentlig innsatsfaktor. Vi oppfordrer Siv Jensen til å fortsette arbeidet hvor Produktivitetskommisjonen sluttet med en egen NOU om måling av produktivitet i en moderne tjenesteøkonomi. En slik innsikt ville gi oss et bedre veikart for innovasjon i tjenester.