“What if Facebook is nothing more than a digital drug dealer and we’re all just junkies?”
Derrick Harris, GigaOM
Men er sjekking av emailer, Twitring og oppdateringer av Facebook i smug, mobilen på nattbordet, og abstinens når vi ikke har Internettilgang tegn på at noe er galt. Bør vi være bekymret? Svaret er et betinget nei – en avhengighet lurer i bakgrunnen.
Grovt sett kan vi dele Internettselskapene i to: Den første gruppen løser problemer for kundene som logger ut når problemet er løst. Google og eBay er eksempler på slike selskaper. Vi kan kalle dem «Healers» eller helbredere. Den andre gruppen vil at kundene aldri skal logge ut. Facebook og Pinterest er eksempler på slike selskaper. Vi kan kalle dem «Dealers» eller langere. Mens vi ønsker flere av den første gruppen, vil vi nødvendigvis ikke ønske det samme for den siste gruppen.
Fremveksten av helbredere og langere gjør at den totale Internettbruken har steget dramatisk i løpet av de siste fem årene. I følge comScore brukte Amerikanske forbrukere hver dag i gjennomsnitt 45 minutter på portaler og sosiale medier i desember 2011 - og trenden er stigende!
For å finne ut om økt Internettbruk oppleves som problematisk, gjennomførte vi som en del av forskningsprosjektet Verdi-drevet tjenesteinnovasjon, en undersøkelse blant 600 respondenter. Tanken var at økt Internettbruk er vanedannende og kan lede til overdreven Internettbruk - noe som ikke er bra.
Internettvanene dannes som en funksjon av tiden vi bruker på Internett i omgang med bedrifter og andre kunder (vi kaller dette profesjonelt eller kommersielt engasjement) og vår bruk av sosiale medier for å holde kontakt med venner og kjente (vi kaller dette sosialt eller privat engasjement).
Gjennom repetisjon over tid blir en atferd automatisert og skjer uten at vi engasjerer hjernen når vi gjør det. Når vi kjører bil skjer dette automatisk uten at vi tenker over hver bevegelse på samme måte som vi tar frem mobilen for å sjekke uten å tenke over det.
Vår Internettbruk kan trigges av noe konkret som for eksempel et behov, et lydsignal, eller en forventning om en belønning. Behov som grunnlag for å bruke Internett er kjent som kjøpsprosessen i markedsføring. Vi ser på dette som en målrettet atferd med den hensikt å dekke behovet – for eksempel opplysninger når man bruker søkemotoren Google. Når vi har funnet svaret, kobler vi fra.
Triggermekanismer i form av for eksempel lyd om ny oppdatering på mobilen, kjenner vi fra psykologien som Pavlovs hunder og betinget refleks. Lyden forteller at noe spennende venter på oss - vi bare MÅ sjekke.
Forventet belønning finner vi forklart i hjerneforskningen og i et kjemisk stoff – dopamin- som skilles ut i hjernen som en velvære reaksjon - utløst ved å sjekk e-poster eller oppdateringer på sosiale medier. Fordi hjernen har lært seg denne koblingen, kan det lede til en (u)bevisst sjekking av emailer eller oppdatering fra sosiale medier fordi hjernen ønsker dopamin.
Hva vi fant i vår undersøkelse var like oppløftende som overraskende. Av de to kildene til Internettvaner (kommersiell og sosial), var den sosiale den sterkeste driveren. Her var spesiell frykten for ikke å være med i det sosiale lag en sterk faktor. Dette fenomenet har fått et navn: Fear of Missing Out (FOMO).
For det andre var det en svært sterk sammenheng mellom Internettvaner og overdreven Internettbruk. Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn for dette eller hvorvidt man var disponert for mellom-menneskelig kontakt eller ikke. Resultatene er med andre ord nokså universelle: vi er alle disponert for overdreven Internettbruk gjennom våre Internettvaner.
Mens det er negative sider ved overdreven Internett bruk (for eksempel man føler seg rastløst uten tilgang til Internett) er de positive sidene (for eksempel det sosiale liv blir bedre med tilgang til Internett), sterkere. Vi har med andre ord større glede enn sorg ved Internettbruk.
Men, at overdreven bruk var sterkt knyttet til en trang til å snike seg unna for å sjekke Internett når man var i sosiale lag, tyder på at overdreven bruk har sine skyggesider - og minner om en form for (mild) avhengighet ala røyk, kaffe og alkohol.
Grunnleggende i markedsføringen er bedriftenes ønske om å knytte kundene sterkere til seg ved å engasjere dem på Internett. Vi må anta at ettersom bedrifter lærer seg mer om sosiale medier, vil de utvikle teknikker som "limer" kundene til dem via Internett.
Hva er moralen? Bedrifter må vise et sosialt ansvar i sine Internettløsninger vel vitende om at de kan være med på å styrke vaner og overdreven bruk som i verste fall kan lede til avhengighet og sosial isolasjon. At virksomheten er en ”Dealer” er en merkelapp som samfunnsengasjerte ledere må unngå blir knytte til firmanavnet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar