Kidsa hater bankene!

Norsk banksystem får juling av media, kunder og politikere på grunn av lånerenter og lederbonus. Men det synes som om all oppmerksomhet preller av som vann på gåsa. 

Professor Arne John Isachsen, BI, peker på at de 120 norske bankene synes å kopiere forretningspraksisen til markedslederen. Hva skal til for at de endrer praksis?

Det som vil endre bankenes praksis vil være konkrete tiltak i rammeverket eller et opprør fra kundene. Når det gjelder siste gruppe er det symptomatisk at kun fem prosent av bankkundene skifter bank hvertår. Bankenes flokkatferd og kundene passivitet viser at vi i Norge ikke har et effektivt marked av banktjenester. Men det er håp!

Data fra USA viser at kidsa eller «millennias» (ungdommer født mellom 1981 og 2000) hater bankene. En studie over tre år viser at disse kundene – bankenes fremtidige kunder – ser etter måter å leve bankfritt. Da det Amerikanske rådgivningsfirmaet Scratch (en in-house analyseenhet av Viacom) spurte 10.000 «millennias» hvilken næring som var mest moden for en vesentlig forandring, var svaret klart. Ikke bare utgjorde bankene fire av de ti minst likte merkene, men ungdommene så disse finansinstitusjonene som irrelevante.

Videre avdekket Scratch  at en tredjedel av de spurte mente at de ville være i stand til å leve bank-fritt i fremtiden. I en tidsalder med betalingsmuligheter som Simple (super enkel spare-app med kobling til sosiale medier), Square (en kort-betalingsenhet som du monterer direkte på smarttelefonen din), og Bitcoin (Internett-basert betalingsenhet) var «millennias» overbevist om at tilgangen til penger ville bli totalt annerledes om bare fem år. Vi snakker med andre ord om «disruptive innovasjon» - noe som vil endre spillereglene i bransjen.

Bankledere har av en rekke årsaker neglisjert målgruppen «millennias» siden de har vært sene med å bygge opp kapital eller formue, har hatt en betydelig gjeld, samt at de står overfor et svakt arbeidsmarked. Ikke akkurat definisjonen på en indrefilet bankkunde.  Men nå fremstår de med en betydelig kjøpekraft  - da virker det som om bankene står overfor «too litle too late» syndromet.

Millennias er, i motsetning til sine foreldre, svært teknologi orienterte og vil bruke teknologi som et virkemiddel for å finne nye løsninger på gamle problemer – spesielt overfor aktører de har liten respekt for. Halvparten av respondentene sa at de regnet med at nye aktører ville oppstå og loftsrydde innen banksektoren. Resultatet kan være at mange av de 120 gamle bakene vil falle fra. Når hele 75 prosent ga uttrykk for at de ville bli mye mer begeistret av å få sine bankbehov dekket av aktører som Google, Amazone, Apple, Paypal, eller Square enn sin nåværende bank, er det grunn til å tenke nytt.

Hva er moralen: Om de Amerikanske resultatene kan overføres til Europa og Norge står vi overfor en hel generasjon som gir uttrykk for at nåværende bank og finansinstitusjoner ikke gjør den jobben de blir engasjert av kundene til å gjøre på en tilfredsstillende måte. I et effektivt marked – noe politikere kan legge til rette for – vil andre aktører kommer på banen med helt andre løsninger og holdninger som vil stjele kunder fra de gamle uten særlig markedsinvesteringer. Det er nok å tenke tilbake til da Skandibanken kom til Norge. Dagens debatt viser at Norge trenger flere slike – noe de unge vil ønske velkommen.