I Norge har vi ingen tradisjon for å "kaste" ledere ei heller si dem opp gjennom avisspaltene. Dette er ting vi leser om i USA hvor for eksempel lederen av Internettportalen Yahoo ble oppsagt via SMS av sin styreleder. Yahoos utvikling siden taler for seg. Når Torkild Nordberg, etter 31 år, blir kastet gjennom avisene av en knapt stol-varm Korsvold og uten Hagens viten, vitner det om en ukordinert leder stil som ikke kan være ønskelig for noen parter.
At Korsvold sparker lederen av det kjerneområdet han skal bygge opp, kan virke som et paradoks. Gjorde Nordberg en dårlig jobb? Resultatene han la frem nylig tyder på det motsatte. Er det lett tilgang på enda dyktigere ledere av merkenavn i Norge? De få store merkenavn i Norge tyder på det motsatte.
Min bekymring er ikke bare måten Orkla behandler Wiggen og Nordberg på, men også hva det skaper av frustrasjon i og rundt den i gjenværende ledergruppen i Orkla og blant de ansatte for øvrig. Den siste tids hendelser, som ødelegger mer enn bygger organisasjonskultur, kan lede til en "brain drain" fra Orkla.
Organisasjoner som opplever eksterne sjokk, for eksempel oppkjøp eller dramatiske lederskiftninger, vil ofte miste energien i sitt arbeide - noe kundene fort legger merke til. Merkevarer er som barn som må pleies, utvikles, forsvares og beskyttes hele tiden. Mister man fokus på dette, kan man lett miste kundenes gunst. Et merke er attraktivt så lenge kundene definerer det til å være det. Heyerdahl var fremragende i sin forståelse av denne logikken – en egenskap Kreutzer i Storebrand også besitter
Mange husker kanskje Benetton og deres farvefulle tekstiler og ikke minst provoserende fotografier. Få om noen bærer deres produkter i dag. Eller hva med Kodak, NOKIA og SONY? Alle veldig sterke merkenavn som enten er ute av markedet eller sliter i nedoverbakke.
Nå vil det være forskjeller på merker man spiser og merker man bruker. Slik sett vil ikke Orkla-merkene gå av mote over natten, men det kan eierskapet. Et selskap som Orkla som viser mangelfull evne til implementering av strategisk retning og brutale lederskift, kan lett komme i spill. I praksis betyr det at andre utenlandske merkeselskaper som er større og har kommet lengre enn Orkla, for eksempel Carrefour, Procter & Gamble eller Johnson & Johnson, kan kjøpe Orkla i lunch pausen.
Under Hagens ledelse har Orklas aksjekurs lenge beveget seg sidelengs til aksjonærenes frustrasjon. En ny eier kan i tillegg til å gjøre et godt kjøp, gi aksjonærene en positiv kursutvikling. Orkla viser nå gjennom sine lederskifter at de sliter med eksekveringen av sin strategiske plan. En nye eier med en plan og ledere som kan merkevarer, kan gi aksjonærene en positiv kursutvikling.
Hva er moralen i dette? Mens Orkla sliter med å kjøpe opp nye merker, kan de opplevde det motsatte: bli kjøpt opp! Dette kan bli et godt undervisnings case i brand mis-management på BI.
*) Teksten er utviklet basert på et intervju med Aftenposten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar