Norsk AI-satsing står ved et veiskille, presset av global konkurranse og en skiftende forskningslandskap. For å sikre Norges plass i det internasjonale AI-kappløpet krever dette en omlegging fra AI-invensjon til AI-innovasjon.
Den harde realiteten er at tech-industrien i 2022 produserte 32 betydelige maskinlæringsmodeller, en markant økning sammenlignet med akademiske bidrag på bare tre. I 2014 var universitetene ledende innenfor AI-innovasjon, ifølge en Stanford-rapport.
En vesentlig årsak til dette skiftet er at teknologiselskaper som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg topp talent fra akademia, etablerte som nye forskere, ved å tilby lønninger i millionklassen og tilnærmet ubegrenset tilgang på data og kraft. Tilgang på datakraft er grunnleggende for å drive AI-utviklingen.
Dette skiftet fører til minst tre viktige konsekvenser for Norge. For det første, med teknologigiganter som setter retningen for AI-utviklingen, vil norsk forskning sannsynligvis bli presset mot mer perifere områder innen AI-feltet. Dette innebærer at standard AI-løsninger som CoPilot, ChatGPT, Bing, Gemini, og andre snart kan bli vanlig tilgjengelig hyllevare, og reduserer dermed rommet for banebrytende forskning innenfor grunnleggende AI-teknologi i Norge.
For det andre understreker dette behovet for en strategisk reorientering for Norge og AI-minister Tung: vi må flytte fokus fra å utvikle banebrytende AI-teknologi (invensjon) til å bli ledende i bruken av AI (innovasjon). Dette betyr å omfavne og innpasse eksisterende AI-teknologier i ulike sektorer for å skape økonomisk verdi. Det oppfordres til et sterkere forskningsfokus på AI i virksomheter, drevet av målet om raskere omstilling, økt verdiskapning, innovasjon, og kommersialisering. Ved å utnytte AI i næringslivet, helsevesenet, utdanning og andre områder, kan Norge ikke bare forbedre nasjonal produktivitet og velferd, men også oppnå en sterkere posisjon på den globale arenaen.
For det tredje, er trenden der AI-selskaper lokker talenter vekk fra akademia med lukrative lønninger og tilgang til ubegrenset datakraft, kommet for å bli. Det er bekymringsfullt fra et samfunnsperspektiv. Mens næringslivets investeringer er avgjørende for å drive AI fremover, reiser en dominans av forskning innenfor privat sektor noen viktige problemstillinger.
Potensial for smalere forskningsfokus: Næringslivets AI-fokus på profitt kan begrense bred forskning, skape ubalanse og nedprioritere grunnleggende studier til fordel for kortsiktige prosjekter.
Mangel på offentlig tilsyn: Dominans av selskaper som Google og Microsoft i AI-forskning reduserer eksternt innsyn og begrenser offentlig kontroll, i motsetning til akademias åpenhet.
Etiske blindsoner: Profittjag kan overskygge etiske hensyn og sosial ansvarlighet i AI-utvikling, et område hvor akademia kan tilby mer objektiv undersøkelse.
Monopolisering av talent: En konsentrasjon av AI-talenter i store tech-selskaper begrenser tilgjengelighet og mangfold, og skaper et lukket økosystem.
Trussel mot allmennyttig forskning: Når universiteter mister AI-talenter, risikerer samfunnet å miste ut på ikke-kommersielle innovasjoner og tverrfaglig kunnskapsdeling.
Av dette trekker jeg to lærdommer. For det første, må Regjeringen satse mer seriøst på AI forskning og gevinstrealisering. Vi må innse at «Norges AI-milliard» fordelt over fem år på flere sentre, er som en dyr lunsj å regne.
For det andre, mens en livskraftig privat AI-sektor er avgjørende, er det grunn til bekymring hvis vektskålen tipper for mye bort fra akademia. Så langt ser vi at kombinasjonen av lønninger, data- og utviklingskostnader gjør at akademia henger etter. En akademisk sektor som henger etter private aktører må få Næringsminister Vestre og AI-minister Tung til å tenke annerledes og redefinere sin AI-strategi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar