Mens myndigheter, innbyggere, og investorer øker sitt ESG-fokus, svikter bedriftene - ifølge kundene – viser ny undersøkelse!
EU-kommisjonen har lagt frem en pakke med forslag til regelverk og bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. Forordningene skal legge til rette for at EUs rammeverk for finansområdet favner vurderinger av faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG - Environmental-Social-Governance). EU-direktivet vil bli implementert 21 mars i år.
Fordi forskriften vil angå alle norske virksomheter som trenger kapital, er den av stor interesse for en rekke interessenter. La oss gi noen eksempler.
Ikke overraskende er kundene i økende grad opptatt av miljøeffektene av de varene og tjenestene de kjøper og forbruker. Eksempelvis steg omsetningen av bærekraftige produkter med 30 prosent i perioden 2013 til 2018. At de samme menneskene i rollen som investorer i økende grad investerer i ESG-fonds, forsterker inntrykket.
Myndighetene bruker en rekke virkemidler for å stimulere til bærekraft. For eksempel har myndighetene i Milano begynt å tilby en søppelskatt-reduksjon på 20 prosent dersom bedrifter, fremfor å kaste brukbar mat, donerer den til veldedige organisasjoner.
Investorenes bærekraftig-investeringer har doblet seg i perioden 2012 til 2018. 9 desember annonserte staten New York sitt pensjonsfond at de vil kvitte seg med mange av sine fossile-brennstoffaksjer i løpet av de neste fem årene og selge sine aksjer i selskaper som bidrar til global oppvarming innen 2040.
Budskapet er klart: selskapene må forholde seg til bærekraftmålene fordi kundene, myndighetene, långivere og investorer krever eller forventer det. Da skulle man tro at norske virksomheter ville utvikle en rekke nye tiltak og innovasjoner for å bedre etterleve bærekraftsmålene. Men det gjør de ikke, ifølge kundene.
Som en del av Norsk Innovasjonsindeks (NII) ved NHH, inkluderer vi spørsmål om kundene opplever virksomhetenes løsninger som positive for miljøet og samfunnet, hvordan de prioriterer å gjøre gode ting for miljøet og samfunnet, og om virksomhetene regelmessig kommer opp med nye løsninger på sosiale og miljømessige utfordringer. Det vi fant for 2020, er nedslående av minst to grunner.
For det første er det problematisk at kundenes opplevelser av virksomhetenes innovasjoner innen miljø- og samfunnsområder er nedadgående siden 2018. For det andre er det problematisk at den negative utviklingen er fra lave verdier.
På de fem øverste plassene på NII-listen over sosiale innovasjoner finner vi selskaper (Stormberg, Nordic Choice, IKEA, Toyota, og Finn.no) som over lengre tid har utviklet nye løsninger som er til gode for miljø og samfunn. Av virksomheter med lavest score – de som i liten grad innovere innen sosiale og samfunnsnyttige områder - finner vi overraskelser som Oslo Taxi, Bunnpris, XXL, og Shell.
Gjennom NHHs årlige NII-målinger avdekker vi hvilke virksomheter som arbeider systematisk innen dette innovasjonsområdet og hvordan de svarer på samfunnets, kundenes, og investorenes forventninger om at bedriftene skal og må være «gode naboer». Fordi det øker i betydning, vil bedriftene ha alt å tjene på å bedre seg innen dette innovasjonsområdet. Det å hjelpe kundene å opprettholde et ansvarlig konsum og en bærekraftig livsstil, er mye verdt!
