Publisert i forkortet versjon i Aftenposten 21 september 2017
Varehandelen er med sine 370.000 ansatte, en stor og dynamisk
sektor som gjennomlever store endringer. Med fremveksten av roboter og
automatisering mener mange at arbeidsintensive næringer preget av rutine
oppgaver – som varehandelen er - vil bli rasert. Vi mener heller at politikerne
må legge forholdene bedre tilrette for at større deler av en vekstnæring legges
til Norge.
Oxford-forskerne Osborne og Frey[1] hevder
i sin studie at det er 92 prosent sannsynlig at salgspersonale i varehandelen
blir erstatte av roboter. Katja Grace og hennes kollegaer[2] spår
at den samme yrkesgruppen blir erstattet av roboter innen 2036. Ved første
øyekast kan det virke som om at forskerne får rett. I følge avisen the Atlantic
18 april 2017, har antall ansatte i detaljhandelen i USA falt hver måned i 2017.
De store varehusene Macy’s og JC Penney har redusert arbeidsstokken med nesten
100 000 ansatte siden oktober 2016. Det samme utviklingstrekket ser vi
også i Norge.
Men varehandel består ikke bare av fysiske butikker.
Netthandel vokser kraftig fra lave tall og utgjør i dag ca 10 prosent av den
totale varehandelen. I prosessen skaper den nye arbeidsplasser. Siden 2007 har
netthandel-sektoren i USA skapt 355.000 nye jobber i motsetning til de 51.000
jobbene som er skapt i den tradisjonelle varehandelen i samme periode.
Det generelle bildet hjemme og ute er at mens kjedene
reduserer antall butikker, bygger de opp netthandelen – noe som leder til en
ekspansjon i nettbutikkenes plukklager og distribusjon. I tillegg ser vi at
rene nettbaserte butikker etablerer fysiske butikker. Summen av disse to
forholdene gjør varehandelen til en vekstbransje. For eksempel har nettkjempen
Amazon annonsert at de i løpet av 2017 vil ansette 50.000 mennesker til sine
plukke-lagre i USA samt etablere flere hundre butikker. De er ikke alene om å
tenke slik. Fremtidens varehandel er fysiske og virtuelle butikker – ikke enten
eller.
Automatisering vil skje i Norsk varehandel, men ikke så
omfattende som i USA. I Norge har høye kostnader gjort at eierne har tatt ut
betydelige produktivitetsgevinster ved utstrakt automatisering, selvbetjening
og effektiv distribusjon. Nettopp derfor pekte Produktivitetskommisjonen på
varehandelen som en av tre bransjer med sterk og positiv produktivitets-utvikling.
Men økt netthandel har en
sideeffekt: med unntak av dagligvarer er det å være lokalisert nær kundene ikke
så viktig lengre. I netthandelen bestilles varene on-line og sendes til kundene
direkte fra fabrikken eller fra nettselskapene varehus. Med to-sifret vekst i netthandelen
vil det bli en økt kamp om lokaliseringen av plukklagerne. La oss gi to
eksempler.
Komplett.no i Sandefjord, har
ett av de mest moderne og effektive plukklagerne i Norge. I tillegg har de
operasjoner i Sverige og Danmark. Totalt sysselsetter de 800 mennesker. Det
Gøteborg-baserte nettselskapet Jollyroom er drevet av nordmannen Ola Sauer. Selskapet,
med sine 200 ansatte, har momsfritak på forsendelser under kr 350,- til Norge
og slipper i tillegg formueskatt. Dette er sterke incentiver for andre aktører til
å etablere seg utenfor Norge. Slik kan det ikke være.
Utfordringen er at varehandelen utvikler seg fra å være lokal
til å bli global - noe som gjør at nærhet til kundene blir mindre viktig. Da må
vi sikre at den delen av veksten og sysselsettingen i varehandelen i større
grad skjer i Norge. Vi mener derfor at politikerne må legge forholdene til
rette for at andre nettbutikker og deres plukklagre blir lagt til Norge og ikke
utlandet. Like vilkår er stikkordet. Å legge forholdene til rette for
investeringer i en vekstnæring, synes å være en god ide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar