2018: Mer ”privacy” takk!

Når vi sitter ved årsslutt og tenker bakover og fremover, er det en rekke ting som vil være viktig for 2018. 

Stor oppmerksomhet vil debatten om privatlivets fred (privacy på Engelsk) få: dvs en persons rett til å kontrollere tilgang til sin personlige informasjon.

Dette er en rett vi har mistet eller er i ferd med å miste. Når jeg sier det, er det med bakgrunn i Internett og alle de elektroniske sporene som vi legger igjen etter oss hvert minutt av døgnet, uken, måneden, og året. Et enkelt søk med Google på hva som skjedde i løpet av ett Internett minutt i 2017, fjernet enhver tvil. Her er noen aktiviteter:

• 900.000 Facebook innlogginger
• 3,5 millioner Google søk
• 1,8 millioner SnapChat meldinger
• 46.200 Instagram opplastninger
• 990.000 Tinder tittinger

Vi er med andre ord veldig aktive og veldig koblet på Internett gjennom PCer, nettbrett og smarttelefoner. Men det stopper ikke der. Stadig flere produkter har innebygget smart teknologi med nettkobling. La meg gi noen eksempler.

En type støvsugerrobot, som mange har hjemme, har innebygget GPS, nettkobling og kunstig intelligens for at den skal lære seg den mest effektive måten å rengjøre rommene i huset på. Lesebrettet Kindle følger med hvor du avsluttet lesingen sist slik at den kan begynner på samme sted neste gang. Smarttelefonen kan hjelpe med å finne nærmeste bibliotek fordi den vet hvor du er.  Eksemplene viser hvor effektivt og bekvemt livet er eller kan bli ved bruke av smarte produkter. Men bekvemmeligheten har en skyggeside.

Det mange ikke tenker på er at en rekke produsenter samler inn disse dataene uten at brukerne vet at det skjer eller har gitt tillatelse til det. Støvsugerroboten sender daglig informasjon om eiernes leiligheter til produsenten som vil selge denne kartinformasjonen til en tredjepart. Utviklerne av Kindle, Amazon, vet når du leser, hva du leser, hvor fort du leser, og hvor mye du leser. Denne kunnskapen brukes til å selge deg andre bøker eller produkter. Med selvkjørende biler vil vi etterlate oss enda flere elektroniske spor som kan ha stor verdi for andre.

Men de to verstingene er Facebook og Google som er som to monopol-grossister i brukerdata. Facebook har i 2017 i overkant av 2 milliarder registrerte brukere og ”hele verden” bruker Google for informasjonssøk. I tillegg eier de selskaper som Whatsapp (en milliard brukere) og Youtube (1,3 milliarder brukere). 

Summen av alle Facebook og Whatsapp oppdateringene og Google og Youtube søkene gir dem en unik innsikt i hva mennesker er opptatt av i store deler av verden – til enhver tid.  At de sammen med to andre tilsvarende selskaper – Amazon og Apple - er sentralisert i ett land med ett sett av lover og regler, gjør ikke saken bedre.

GAFA-selskapene (Google, Apple, Facebook, og Amazon) har fått utvikle seg i en periode hvor kunder, innbyggere og politikere ikke skjønte hva som foregikk. I dag er vi blitt for avhengige av dem for informasjonssøking, sosiale medier, og netthandle til å forby dem. Et håp kan være at disse selskapene blir underkastet en Sherman act (monopol) vurdering. Resultatet vil kanskje være at de må brytes opp i midre selskaper for å skape konkurranse gjen.

Når det gjelder privacy er håpet det nye EU-direktivet General Data Protection Regulation (GDPR) som innføres 25 mai 2018. GDPR definerer en minimum standard for håndtering, sikring og deling av personlige data fra EU innbyggere. Virksomheter som ikke etterlever direktivet, vil bli bøtelagt med inntil EUR 2 millioner eller 4% av brutto omsetning, avhengig av hva som er størst.  

Til tross for dette er det mange som mener at privatlivets fred er en tapt sak og at GDPRs funksjon vil være å gjøre situasjonen litt mindre ekkel. Likevel ønsker jeg meg mer privaliv i 2018.

Quality or Innovations? What's best?

Two questions managers are often confronted with today are: 

1. Why should I innovate ? and 
2. Why isn`t quality enough to stay in business?

At the Center for Service Innovation (CSI) at The Norwegian School of Economics, our research has lead us toward a dynamic approach to quality, innovations, and emotions. This approach has given us new strategic insight for decision making. 

To illustrate, let me use Apple´s iPhone as an example. 

When the iPhone was launched in 2007, it became an instant success. Owners were excited and quickly developed a love relation to the phone.

But as customers got used to the phone, the excitement wore off. Today - eight versions later, many iPhone users say they are indifference to the Apple brand and their smart phone. In other words: Despite the same high product quality, customers are not that excited any more.

We call this the curse of habits of getting use to exciting products or services.  From this we draw that innovations have three goals: 
a) uphold high quality in products and services, 
b) trigger active positive emotions, i.e. to make customers excited and 
c) to strengthen customers´relationship to the firm (because satisfied and aroused customers tend to be loyal). 

But as most people will adhere to, it is impossible for them to stay excited all the time or even over a longer periode of time - because of the curse of habits. From this cycle of aroused and sleepy emotions, we draw four learning points:
1) innovations trigger active emotions
2) useage will deflate emotions
3) innovations must vary with regard to novelty
4) innovations must be launched in a predictable time-pattern

In summary, we will claim that sustainable firms have three characteristics:
1) they deliver products and services of high quality
2) they innovate according to a predictable frequency, and
3) they introduce innovations that triggers active positive emotions. 

The bottom line is: Quality is a ticket to play. Innovations are a ticket to stay!

Bergens-regionen: så mye mer enn regn!

Publisert som konikk. Bergens Tidende 10 desember 2017: Derfor må vi fremsnakke Bergen

Skrevet sammen med 
Anders Haugland, Administrerende direktør Bergen Teknologioverføring (BTO) og  
Monica Hannestad, Direktør Design Region Bergen.

Bergens-regionen vokser frem som et kraftsenter for omstilling, innovasjon og entreprenørskap. Det paradoksale er at dette skjer uten at det får den lokale eller nasjonale oppmerksomhet det fortjener. Tap av regionale talenter og virksomheter er to konsekvenser.

Med Bergens beskjedenhet vil vi si at det skjer så mye i Bergens-regionen at det er lett å bli blindet eller bortskjemt. Faren er at vi slutter å tenke over hvor unikt det vi gjør egentlig er. Derfor må vi fremsnakke Bergen og Bergen-regionen og ikke minst bevisstgjøre oss på hva som skaper de gode resultatene. Det er vårt ærend.

Da oljeinntektene falt og Norge gikk fra særstilling til omstilling, svarte Bergen og regionen med blant annet havbruksklyngen på Marineholmen, mediaklyngen MediaCity og finansklyngen Finance Innovation. De tre miljøene fungerer som nasjonale og internasjonale kraftsentre for innovasjon i et økosystem innen sine områder. Ringvirkningene er viktigere enn vi liker å tro. Dette kan andre ledere lære av.

Moderne nyskaping skjer ikke av seg selv, men i et samspill mellom en rekke aktører. Grovt sett kan disse deles inn i fem grupperinger:

·         entreprenører, 

·         risikokapital, 

·         private virksomheter, 

·         myndigheter (lokale og nasjonale), og 

·         forskning. 

Av disse vil vi fremheve betydningen av forskning og myndigheter. Bergen har som Boston og San Fransisco en betydelig mengde forsknings og utdanningsinstitusjoner nesten gåavstand seg imellom – noe som kan gi grunnlag for Campus Bergen. For å styrke dette burde studentene kunne velge kurs fra andre utdanningsprogrammer – også utenfor deres lærested – og oppnå studiepoeng ved å gjøre det. Det kan de ikke i dag. Her har nasjonale politikere et ansvar.

Relevante og interessante utdanningsprogrammer ved Universitet i Bergen, Høyskolen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole – i samarbeid med blant annet havbruk, media og finans - vil tiltrekke seg talentfulle studenter som etter endt utdanning har attraktive jobber å gå til i Bergensregionen. Å stoppe hjerneflukten til andre regioner eller land, er kritisk for regionens videre vekst. Her har næringslivet og rektorene et ansvar.

Bergen har en ambisiøs kommuneadministrasjon som har vist evne til å løfte på tvers av fagsiloer – noe fornyelsen av Løvstakksiden er et bevis for[1]. At kommunen omtaler seg som ”Kunnskapskommunen”, signaliserer vilje til å finne frem til gode, innovative, forskningsbaserte løsninger for innbyggere og næringslivet. Kommunens innsats for å realisere en primærhelseklynge ved Årstadvollen som skal stå ferdig i 2019, er ikke bare et bevis på dette, men av nasjonal interesse. Dette kan andre politikere lære av.

For en kommune med en moderne næringspolitikk er det kritisk å beholde etablerte samt tiltrekker seg nye virksomheter og innbyggere – noe som er sentralt for finansieringen av et tidsriktig tjenestetilbud. Her har lokale politikere et ansvar. 

I valget mellom ulike steder å etablere nye virksomheter eller lokalisere internasjonale selskapers forsknings og utviklingsavdelingene, vil det ha betydning for valget hvilke bedrifter som er der allerede, hvor god tilgang er det på attraktiv arbeidskraft, og ikke minst kommunens tjenestetilbud. Her har kommunen, rektorer, og næringslivsledere et ansvar.

Avslutning

Bergen og omegn er stort nok til å ha et konglomerat av næringer og fagområder, og liten nok til at det er kort vei mellom mennesker og miljøer. Bergen har sterke fagmiljøer innen marin, media, finans og forskning – med Human Innovation-klyngen, som arbeider samlende - er innovasjonsmiljøet i Bergensregionen i en helt unik posisjon. Mangfoldet gjør oss også langt bedre posisjonert til å skape ny næring ved kompetanseoverføring mellom våre eksisterende næringer - for eksempel fra olje og gass via havbruk til media, finans, og helse. Det nyter vi alle godt av.

Med Bergens beskjedenhet mener vi at Statsminister Erna Solberg bør kopierer USAs President Franklin D Roosevelts ”Look to Norway-tale” med en ”Se til Bergens-regionen-tale”. Samarbeide mellom sentrale aktører – i et økosystem - med hensyn til innovasjon, omstilling, og nyskaping, er eneste veien fremover for Norge. I Bergen er vi i ferd med å få dette til å fungere – noe som tilsier at andre kan se til Bergen for å lære! Det skal vi være stolt av.

---

[1] Vi anbefaler lesere til å finne frem til Youtube-videoen ”Brobyggeren” som forteller historien på en glimrende måte

---

[1] Vi anbefaler alle lesere å finne frem til Youtube-videoen ”Brobyggeren” som forteller historien