Delingsøkonomien:vinn- vinn-vinn!

Gjengitt som kronikk i Dagens Næringsliv 26 februar 2016: "Deling er vinn-vinn"


Delingsøkonomi-debatten har i løpet av kort tid skutt fart. Av motforestillinger har vi opplevd arbeids-, regulerings-, og skatteproblematikk som de tre største utfordringene. På den positive siden har bedre ressursutnyttelse, økt konkurranse, og innovasjon vært fremhevet.

Først nå begynner vi å få data på effektene – primært fra USA og EU-28. Aktørene kan deles i to: 

• formidlingsselskaper som for eksempel Uber eller TaskRabbit hvor personer kan stille sin arbeidskraft til disposisjon for andre og 

• formidlingsselskaper som for eksempel Airbnb eller  Finn.no hvor personer kan stille sine uutnyttede eiendeler til disposisjon for andre.

Hvem jobber?

Formidlingsselskapene, som styrer pengestrømmene, tar en andel av transaksjonsbeløpet. Uber tar 20% og sjåføren beholder 80% og må dekke alle utgifter. Innen delingsøkonomien finnes det i dag 17 ”unicornes” – private selskaper som er er verdsatt til mer enn USD1 milliarder. De som stiller sin arbeidskraft til disposisjon er primært single (65%) menn (73%) i alderen 18 til 34 år (70%). Slik sett kan vi si at delingsøkonomien er et onde ved at den er demografisk skjevfordelt.

Hva tjener de?

Pengene privatpersoner tjener ved å arbeide eller leie ut eiendeler, varierer. I følge JP Morgans analyser av 260.000 bankkontoer over tre år og gjengitt i The Telegraph 20 februar, tjener de som tilbyr sin arbeidskraft i gjennomsnitt USD 533 pr måned og de som leier ut sine eiendeler USD 314 pr måned - noe som utgjør hhv 33% og 20% av den totale inntekten. Det er et gode når husholdningene tjener på delingsøkonomien. Men tjener de mer eller mindre i perioder når de ikke bruker formidlingsselskapene?

For dem som tilbyr sin arbeidskraft er det ingen forskjell i totalinntektene. For dem som leier ut sine eiendeler tjener de USD 314 mer sammenlignet med perioder hvor de ikke leier ut. Den første gruppen har samme inntekt fordi de arbeider mindre i sin faste jobb når de samtidig jobber for formidlingsselskapene. Større kontroll med arbeidstid og ekstrainntekter er et gode.

Samfunnsmessig effekt?

Men har delingsøkonomien en samfunnsmessig effekt på brutto nasjonalproduktet (BNP)? I følge en rapport fra European Parliamentary Research Service (PE 558.779 januar 2016), er effekten av delingsøkonomien for EU-28 at den kan løfte BNP med EUR572 milliarder pr år ved bedre utnyttelse av eiendeler. Med andre ord et gode.

Veien videre:

Delingsøkonomien er en ung del av økonomien, men stor kraft til å prege den totaløkonomien. Her skal jeg fremheve fire utviklingstrekke.

1. Delingsøkonomiens natur vil endre seg ettersom den modnes ved å dreie seg fra Peer to Peer (P2P: mellom konsumenter) til i større grad være Business to Consumer (B2C: mellom bedrifter og konsumenter)
2. Konsumentene vil nyte godt av lavere priser og økt servicekvalitet. Lavere priser gjennom bedre utnyttelse,  økt tilbud, og lavere kostander. Økt kvalitet vil komme av mer transparens i tilbudene gjennom bedre vurderingssystemer, økt konkurranse, og innovasjon
3. Konkurrerende aktører utenfor delingsøkonomien vil møte økt konkurranse i servicemarkedene ved at de blir utfordret på forretningsmodellene som er inneffektive.
4. Industribedrifter må tilpasse seg til et marked hvor færre, men mer verdifulle/kostbare varer konsumeres ved å nedskalere produksjonskapasitet.

Avslutning

Når Rattsø-utvalgets 2 rapport peker på delingsøkonomien som et bidrag til økt produktivitet, må vi se det i lys av bedre utnyttelse av historiske investeringer i eiendeler og en mer effektiv måte å organisere økonomisk virksomhet på. I sum mener jeg at delingsøkonomien gir oss en vinn- vinn-vinn for ansatte, utleiere, og samfunn.