Munch til salgs i 2015?

Ærverdige Edvard Munch har kommet i rampelyset – igjen. Ikke på grunn av museet, men hvordan kommersielle aktører kan benytte rettigheten til hans navn og kunst etter 2015.

Når Freia i disse dager slipper en ny sjokolade med Munch-bilde på, har de innhentet tillatelse fra BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge) samt betalt en royalty for bruken.  De knytter Munch til sine produkter fordi de mener det vil gi mer-salg. Hadde de ventet til 2015 kunne de gjort dette uten å spørre eller betale.

 BONO forvalter copyright på vegne av Munch-museet og Munch-Ellingsen Gruppen (Edvard Munchs slektninger), som sammen er eiere av rettighetene. Årlig tjener de 6 millioner kroner på salg av ulike Munch-effekter. BONO uttrykker skepsis til det forestående vårslippet og er bekymret for at Munch kan bli knyttet til misbruk – noe de i dag kan legge ned forbud mot. Men hva er misbruk?

Da Munchs Skrik ble forsøkt brukt på Amerikansk toalettpapir i forbindelse med George W. Bushs valgkamp, sa BONO nei! På Munch museet er det et rom som kalles Skrekkens rom, fylt av andre eksempler som er definert som misbruk. Fra 2015 vil BONOs inntekter være truet og Munchs navn og kunst vil være fritt vilt - hevder de. Men når BONO uttrykker bekymring, er det for Edvard Munchs eller egen fremtid??

Jeg mener frislippet vil tjene alle parter! Salg av T-skjorter, nøkkelringer, plakater, etc knyttet til kjente menneskers navn, er ikke nytt. Det er faktisk en svært viktig inntektskilde for de som har rettighetene til navnet. Tenk hva Justin Bieber og The Boss tjente på salg av t-skjorter etc da de besøkte Norge sist og hva on-line omsetningen av deres produkter er!

Nå vil det ikke være alle Munchs arbeider som vil være like attraktive i et kommersielt merchandizing marked. Tre arbeider er mer kjent enn andre: Skrik, Madonna, og Selvportrett. Det er disse man vil finne trykket på alt fra truser via paraplyer til biler. Gleden ved denne økte eksponeringen er at stadig flere vil bli gjort oppmerksom på Munch, hans liv, og hans arbeider. Dette vil utløse en kjøpelyst, leselyst og ikke minst lyst til å oppsøke originalene på museet. Det er det siste som bør være BONOs fokus fremover.

Den finske utvikleren av app’en Angry Bird, Rovio Entertainment, skjønte betydningen av eksponering. Til alles overraskelse ønsket de velkommen plagiering av produkter fra Kina fordi det gjorde Angry Bird mer kjent. Dette ville etter deres mening øke volument på betal-appene av Angry Bird samt forlenge antall år man kunne tjene penger på produktet. Det er bedre å få 10 prosent av noe kjempe stort enn 100 prosent av noe kjempe lite. Så langt tyder alt på at de tenkte riktig.

Med frislippet vil Munch-kaken bli større. Det bør mer glede enn frustrere BONO. Derimot bør de tenke mer over hva de skal gjøre når seks av totalt 15 millioner i omsetning faller bort i 2015. Kanskje de burde selge T-skjorter og nøkkelringer med egen log på??