I USA må offentlig ansatte - lærere, brannmenn og politi -ufrivillig akseptere lønnsreduksjon, reduksjon /tap av pensjoner eller oppsigelser. Alt som en del av de folkevalgtes forsøk på å rydde opp i den skakkjørte økonomien. Wisconsin har fått mye oppmerksomhet. Innbyggerne på begge sider av Atlanterhavet må i fremtiden belage seg på kutt i det offentlige tjenestetilbudet.
Englands statsminister, David Cameron, viser ansvar for fremtidige generasjoner i sine tiltak for å kutte i statsgjelden (80,3 prosent av BNP i 2010). Dette skjer ikke uten betydelig motstand i befolkningen. Nicholas Sarkozys forsøk på å kutte i pensjonsgodene i Frankrike møtte samme motstand. Vi avventer hva lederne i Spania og Italia vil være: ledere eller politikere?
En annen måte å løse gjeldsproblemet på er å overføre flere offentlige tjenester til privat sektor. For omfangsrike velferdsstater vil dette være problematisk – mer politisk enn prinsipielt. En tredje måte er å selge eller lease offentlige aktiva (for eksempel broer, tuneller, parkeringsanlegg, osv) til private – noe som tas opp i Business Week: 28 feb 2011.
New York Times skribent og tre ganger Pulitzer vinner, Thomas L. Friedman, tar opp dette i blogg-innlegget ”Cut Her. Invest There” (25 desember 2010). “Vi befinner oss i en tid hvor det å være leder i stor grad betyr å ta goder vekk fra folk. Det er den eneste måten å bringe vår økonomi i orden på. For å kunne utvikle oss i det 21 århundre må vi investere i utdanning, infrastruktur og innovasjon”.
Problemene fra Europa og USA har lært oss tre ting: 1) det er vanskelig å finansiere en stor ineffektiv offentlig sektor over tid, 2) politikere er ikke alltid økonomisk ansvarlig på lang sikt, og 3) det er lettere for politikere å gi til enn å ta goder fra innbyggerne. I sum: aktivt og ansvarlig lederskap innen det offentlige er vanskelig.
Men istedenfor å se på dårlig økonomi eller kvalitet som en trussel, kan vi se på det som en unik mulighet for omstilling og modernisering av offentlig sektor. Innovasjon i det offentlige tjenestetilbudet er påkrevet i de aller fleste land – i Norge ikke på grunn av dårlig økonomi, men på grunn av dårlig kvalitet.
Rapporten ”Digitizing Public Services in Europe” som nylig ble fremlagt viser at Norge faller fra sjette plass i 2007 til 16 plass i 2010 innen e-Government. Dette skjer når man tar hensyn til brukervennlighet og kvalitet i grensesnittet med innbyggerne. Paradoksalt er Norge blant de fremste i spredning og bruk av teknologi, men fanget i middelmådighetens forbannelse innen offentlig sektor.
Altinn og MinSide som portal for bedrifter og privatpersoner mot det offentlige, er underutviklet og profileringen er uklar. Mye kan gjøres for å bygge ut tjenestetilbudet. Innen e-Helse er mye ugjort, men vi kommer ikke videre. Harvard-professor Clayton Christensen mener at forretningsmodellen innen helse er feil – noe som hindrer innovative løsninger å komme frem.
Gevinstpotensialet ved innføring av selvbetjeningsteknologi er store. Grove beregninger viser at en 10 prosent produktivitetsgevinst vil kunne redusere de offentlige utgiftene med 100 milliarder pr år eller øke kapasiteten ved å fristille omlag 80.000 varme hender. Økt tjenestekvalitet er en bonus.
I gode tider kan alle lede. I dårlige tider trer gode ledere frem. Vi ser nå mot politikerne om de kan være ledere for omstilling innen offentlig sektor. Norge trenger bedre skoler, infrastruktur og innovasjoner. Dagens modell har ikke gitt oss dette. Da må vi tørre å gjøre ting annerledes eller slippe andre til. I prosessen blir offentlig lederskap satt på prøve. Heller det enn at innbyggerne blir satt på prøve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar