Administrerende direktør i Sparebankstiftelsen Andre Støylen og Direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, Stig Finslo, mener at jeg tok for mye Møllers tran når jeg i et intervju med Dagens Næringsliv 24 februar hevder at ”en middelmåls Amedia-ledelse og eier vil styre konsernet til middelmådighetens dødsrike”. Jeg deler deres vurdering av det sjablong- og overskriftsmessige i uttalelsen, men ikke innholdet.
Saken er som følger:
Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt Amedia og deres 78 aviser for netto 395 millioner kroner fra LO, Telenor og Fritt Ord. Den formelle overtakelsen vil skje i april. Har vi noe å glede oss til? Jeg mener nei!
Amedia har som alle andre innen mediebransjen slitt med å tilpasse produktet til en digital hverdag, endrede leservaner og kundepreferanser. Om fremtiden var lysere for Amedia enn for de andre aktørene, er det vanskelig å forstå hvorfor eierne selger. Det er i det hele vanskelig å finne en avis som ikke opplever vesentlig nedgang i abonnenter på papirutgaven med tilhørende annonseflukt og synkende økonomi. I USA ser vi at annonseinntektene har falt til 1950-nivået. Bildet er det samme i Norge.
Selv innen Schibsted konsernet, som kanskje er det mest avanserte mediehuset i Norge, finner vi at papiravisene har en symbolsk verdi i verdifastsettelsen av selskapet. Det som gjør Schibsted verdifullt er deres digitale satsing på blant annet småannonsemarkedet gjennom blant annet Finn.no. Bildet er derfor at avisledere sliter med å finne frem til en ny lønnsom forretningsmodell – noe som leder til kostnadskutt, nedskalering og innføring av robotjournalistikk. For en profesjonell investor er dette en uattraktiv bransje.
En grunn til den vanskelige situasjonen at avisledere generelt ikke har eller har hatt tilstrekkelig forståelse for den digitale hverdagen og teknologiens mulighetsområde som kan gjøre atskillig mer enn å bare sette strøm på en papirutgave. Det mest spennende som har skjedd mht aggressiv bruk av teknologi innen avis-bransjen er Amazon-leder Jeff Bezos inntreden i og oppkjøp av The Washington Post.
Med en dyp forståelse av teknologi og kundepsykologi, har han bidratt til å utvikle en avansert elektronisk avis med samme høykvalitetsjournalistikk man er vant til fra før. New York Times og Wall Street Journal følger rett etter i denne spennende utviklingen. Disse lederne er i ferd med å bryte ut av papiravisens forbannelse som begrensende på kreativ tenking i en digital hverdag. Det er ikke Amedia.
Det virker ikke på meg som at avisledere, inkludert Amedia, har fått med seg at behovet for informasjon, underholdning, og annonser ikke er borte. Det har bare funnet en annen digital form. Men fordi avisene har vært sene med å tilpasse seg har blant annet Facebook og Google tatt over nyhetsformidler rollen og støvsugd markedet for annonseinntekter – noe som gjør det vanskelig for dem å gjenvinne gamle høyder. Harvard-professor og innovasjons-guru Clayton Christensen viser i sin forskning til at bare seks prosent av bedrifter som har opplevd en sterk vekst og så fall, klarer å komme tilbake til vekst.
Amedia-ledelsen kan vise til nedadgående opplags- og annonsekurver. Sparebankstiftelsen DNB har ingen kompetanse eller resultater å vise til innen denne bransjen. Mens Amedia primært trenger kompetanse for å utvikle sitt produkt, har Sparebankstiftelsen DNB primært penger å tilføre. Kombinasjonen gjør meg pessimistisk mht utvikling. Med dype lommer har Sparebankstiftelsen DNB derfor gitt de ansatte og nåværende ledelse et vinnerlodd i form av et pusterom som jeg ikke tror de vil evne å utnytte. Det vil være Sparebankstiftelsen DNBs lærdom og Amedias fremtid. Min lærdom er at jeg skal be om sitatsjekk etter intervju.
Amedia har som alle andre innen mediebransjen slitt med å tilpasse produktet til en digital hverdag, endrede leservaner og kundepreferanser. Om fremtiden var lysere for Amedia enn for de andre aktørene, er det vanskelig å forstå hvorfor eierne selger. Det er i det hele vanskelig å finne en avis som ikke opplever vesentlig nedgang i abonnenter på papirutgaven med tilhørende annonseflukt og synkende økonomi. I USA ser vi at annonseinntektene har falt til 1950-nivået. Bildet er det samme i Norge.
Selv innen Schibsted konsernet, som kanskje er det mest avanserte mediehuset i Norge, finner vi at papiravisene har en symbolsk verdi i verdifastsettelsen av selskapet. Det som gjør Schibsted verdifullt er deres digitale satsing på blant annet småannonsemarkedet gjennom blant annet Finn.no. Bildet er derfor at avisledere sliter med å finne frem til en ny lønnsom forretningsmodell – noe som leder til kostnadskutt, nedskalering og innføring av robotjournalistikk. For en profesjonell investor er dette en uattraktiv bransje.
En grunn til den vanskelige situasjonen at avisledere generelt ikke har eller har hatt tilstrekkelig forståelse for den digitale hverdagen og teknologiens mulighetsområde som kan gjøre atskillig mer enn å bare sette strøm på en papirutgave. Det mest spennende som har skjedd mht aggressiv bruk av teknologi innen avis-bransjen er Amazon-leder Jeff Bezos inntreden i og oppkjøp av The Washington Post.
Med en dyp forståelse av teknologi og kundepsykologi, har han bidratt til å utvikle en avansert elektronisk avis med samme høykvalitetsjournalistikk man er vant til fra før. New York Times og Wall Street Journal følger rett etter i denne spennende utviklingen. Disse lederne er i ferd med å bryte ut av papiravisens forbannelse som begrensende på kreativ tenking i en digital hverdag. Det er ikke Amedia.
Amedia-ledelsen kan vise til nedadgående opplags- og annonsekurver. Sparebankstiftelsen DNB har ingen kompetanse eller resultater å vise til innen denne bransjen. Mens Amedia primært trenger kompetanse for å utvikle sitt produkt, har Sparebankstiftelsen DNB primært penger å tilføre. Kombinasjonen gjør meg pessimistisk mht utvikling. Med dype lommer har Sparebankstiftelsen DNB derfor gitt de ansatte og nåværende ledelse et vinnerlodd i form av et pusterom som jeg ikke tror de vil evne å utnytte. Det vil være Sparebankstiftelsen DNBs lærdom og Amedias fremtid. Min lærdom er at jeg skal be om sitatsjekk etter intervju.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar