Delingsselskapene gjør økonomien mer effektiv

En forkortet versjon er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 5 mars 2016: "Effektiv økonomi med deling".

I to innlegg i Dagens Næringsliv (16 februar og 1 mars 2016) utfordres vi på om tilbyderne, selskapene eller forbrukerne i delingsøkonomien er best egnet til å kapre verdiskapningen som formidlingsselskapene skaper. Innsigelsen er at disse selskapene kaprer det meste av verdiskapingen. Jeg vil hevde at det er viktigere at disse selskapene gjør økonomien mer effektiv.

Økt konkurranse

Essensen i delingsøkonomien er at uutnyttede eiendeler (for eksempel bil, båt, hus, etc) kan utnyttes bedre gjennom effektive måter å koble utleier og leietaker på. For utleierne er eiendelene som de har investert i å anse som historiske kostnader – en kostnad som er påløpt og som de ikke kan gjøre noe med. La meg gi et eksempel. Dersom man lurer på å kjøpe en kinobillett, er det en kostnad man kan unngå ved å la være å kjøpe. Men i det øyeblikk man har kjøpt, er det en kostnad man ikke kan gjøre noe med. Verdien av billetten er derfor lik null. Men dersom man på en enkel måte kan selge den til andre, har den en verdi. Slik er det også med eiendeler som privatpersoner stiller til disposisjon for andre via delingsapper ala Airbnb eller Uber.

I praksis vil privatpersoner i rollen som utleier akseptere en pris for et ledig rom som er lavere enn hva for eksempel et hotellrom koster. En grunn er at rommet og servicen ikke er av hotellkvalitet. En annen grunn er nettoinntekt etter fratrekk av en prosentandel til delingsselskapet ved å gjøre rommet klart for utleie, er ren fortjeneste for utleier. Hvor mye man kan tjene er avhengig av objektets attraktivitet. Effekten av at private stiller ledig kapasitet til disposisjon for markedet er økt konkurranse, innovasjon, og bedre ressursutnyttelse.

Laver kostnader

For utleiere er kostnadene ved det hele et reelt hinder for hvor attraktivt utleie til andre er. I følge Coase teorem (etter Nobelpris vinner Roland Coase) sier økonomisk teori at dersom kostnadene ved å gjennomføre en handel er tilstrekkelig lave nok, vil en handel finne sted uavhengig av hvordan eiendelene var fordelt i utgangspunktet. Private utleiere av for eksempel en bil kan bruke tid og penger for å oppsøke prospektive kunder selv eller bruke Nabobil.no for å komme raskt og effektivt i kontakt med prospektive leietakere i et større markedsområde.

Kostnadene privatpersonen pådrar seg i jakten på en leietaker er en del av kostnadene ved å drive utleie. Når disse søkekostnadene eller transaksjonskostnadene reduseres ved hjelp av brukervennlige mobilapper, endrer det spillereglene for hvordan økonomisk aktivitet er organisert for alle i bransjen. Samfunnseffekten er at etablerte bedrifter blir utfordret av delingsselskapene på hvordan de er organisert for å skape, levere og hente økonomiske verdier nå som det kan gjøres mer effektivt. For å overleve må de tenke nøye gjennom hvordan de er organisert. Vi kaller det innovasjon i forretningsmodeller.

Økt tillit

Noe som fremheves som utfordrende ved delingsselskapene er det man kaller "adverse selection" - et fenomen som oppstår når to parter har ulik informasjon. Konsekvensen av skjevfordelt informasjon er at den parten med mest informasjon kan lure den andres mangelfulle informasjon med hensyn til kvaliteten på tjenesten. I praksis kan dette skje ved at utleiere fremstiller huset eller leiligheten litt bedre enn hva den egentlig er. For leietaker som sitter på andre siden av kloden er det vanskelig å vurdere kvalitet forutfor kjøp. For å komme unna dette lureriet de aller fleste delingsselskapene partene om gjensidig å vurdere hverandre etter at handelen er gjennomført. Når vurderingene foreligger før man inngår i en handel, vil dette drive ut råtne epler fra markedet: de vil rett og slett ikke bli valgt. Valget deres er enten å endre atferd og oppnå bedre vurderinger eller gå ut av markedet. På denne måten blir tillit bygget og ivaretatt og de negative effektene av skjevfordelt informasjon redusert om ikke fjernes.

Avslutning

Når Rattsø-utvalgets andre rapport peker på delingsøkonomien som et bidrag til økt produktivitet, må vi se det i lys av bedre utnyttelse av privatpersoners historiske investeringer i eiendeler og en mer effektiv måte å organisere økonomisk virksomhet på. I sum gir delingsselskapene oss økt konkurranse, økt innovasjon i markedstilbud og forretningsmodellene, bedre ressursutnyttelse, og lavere kostnader. Formidlingsselskapene bidrar med andre ord til en mer effektiv økonomi. I lys av dette er det ikke sentralt for debatten om disse selskapene kaprer en større del av verdiskapingen enn utleierne.