FIFAs øverste leder, Joseph Blattner, har vist seg som en dyktig organisasjonspolitiker ved at han har overlevd i 17 år som leder og klarte å bli gjenvalgt uten motkandidat. Men nå tror jeg at hans dager er talte.
Næringslivsledere snakker høyt og tydelig om at de leder selskaper som tar sitt samfunnsansvar på alvor. I dette ligger det at selskapene skal fremstå som gode naboer i form av å være transparente, lovlydige, og ellers bidra til samfunnsutviklingen på en positiv måte. Korrupsjon er ikke bare ulovlig, men direkte nedbrytende for samfunnsutviklingen ved at penger ikke kommer frem der hvor de skal.
Som innbyggere og
konsumenter tar de fleste av oss avstand fra slik atferd – uavhengig av om det
er på innsiden av lovteksten. Her må man skille mellom moral og lov. La meg gi
tre eksempler.
- Under Lahti-VM på ski i 2001 ble arrangementet overskygget av dopingskandalen blant de finske langrennsløperne. Under pressekonferansen satt synderne foran pressen. Der hvor logoene for sponsorbedriftene befant seg for at TV-kameraene skulle fange dem, hang det nå sorte tildekning stoffer. Sponsorene viste med dette at de ikke ville være assosiert med slik atferd.
- Kaffe-kjeden Starbucks betalte svært lite skatt til England. Dette var mulig gjennom kreativ, men lovlig regnskapsførsel hvor penger ble sluset gjennom Irland og Nederland for på den måten nyte godt av svært gunstig bedriftsbeskatning – noe som ga lite eller ingen ting til England hvor de tross alt hadde millioner i omsetning. Media påpekte dette og blant annet en Facebook-gruppe ble etablert som oppfordret kunder å snu ryggen til Starbucks i form av en konsument-boikott. Ikke lenge etter valgte Starbucks å betale (litt) skatt til England.
- I Norge hadde vi Hennes & Maurits-saken hvor billige klær kunne kjøpes fordi de benyttet svært billig arbeidskraft i utviklingsland. Saken spilte på sosial samvittighet og at vi som et av verdens rikeste land hadde råd til å betale mer for klærne. Oppfordringen var klar: legg press på H&M til å betale sine underleverandører bedre.
Nå har vi FIFA som bør
lede til samme reaksjoner. Alt annet er ulogisk. Jeg ser for meg fire begivenheter.
- Først at konsumenter organiserer seg og sine aktiviteter gjennom sosiale medier og bygger opp en kampanje #BoycottFIFA som uttrykk for sin holdning til korrupsjon. Dersom stadig flere unnlater å gå på FIFA-kamper under f eks Russland 2018 eller Quatar 2022 vil dette ramme FIFA samtidig som nasjonene mister FIFA som utstillingsvindu mot verden.
- For det andre at FIFAs hovedsponsorer som for eksempel Coca Cola, Visa, og Nike trekker seg som sponsorer for å vise at FIFA er i utakt med ikke bare loven, men samfunnskontrakten og de verdiene som sponsorene selv står for. Om de ikke gjør det, bør kundene boikotte deres produkter også.
- For det tredje må fjernsynsselskaper reduser sin sendetid og flate fra VM. På denne måten kan de også vise at de tar avstand fra FIFA. Med mindre sendetid og lavere publikumoppslutting, blir sponsorverdien av VM vesentlig redusert.
- Til slutt mener jeg at regjeringer og lokale fotballforbund som gjennom sine landslag er representert i Russland, må trekke seg fra VM. Hva er logikken i å ha økonomiske straffereaksjoner mot Russland som en følge av deres krigføring i Ukraina og samtidig sende fotball-landslaget til Russland?
At det nå viser seg i flg NRK.no, at Russland og Quatar ikke hadde de beste søknadene og ble forkastet av FIFA, men anbefalt av Executive-kommiteen, sier litt.
Forslagene speiler det språket som FIFA forstår aller best: Money talks! Når organisasjonen rammes av inntektssvikt vil panikken bre seg. Når jeg ikke foreslår internt oppgjør, er det fordi systemet så langt ikke har vist evne eller vilje til å rydde opp. Korrupsjonsanklagede ledere har blitt gjenstand for undersøkelse av FIFA, men avsluttet straks vedkommende fratrer sin stilling. De landene som mottar utviklingsstøtte i Afrika og Asia gjennom FIFA har ingen incentiver til å erstatte Blattner.
Forslagene speiler det språket som FIFA forstår aller best: Money talks! Når organisasjonen rammes av inntektssvikt vil panikken bre seg. Når jeg ikke foreslår internt oppgjør, er det fordi systemet så langt ikke har vist evne eller vilje til å rydde opp. Korrupsjonsanklagede ledere har blitt gjenstand for undersøkelse av FIFA, men avsluttet straks vedkommende fratrer sin stilling. De landene som mottar utviklingsstøtte i Afrika og Asia gjennom FIFA har ingen incentiver til å erstatte Blattner.
I sum tror jeg ikke
på noe internt oppgjør. Kraften må komme fra utsiden. Dersom konsumenter,
annonsører, TV-stasjoner, nasjonale fotballforbund, og Regjeringer opptrer som
beskrevet, vil dette ha en tsunami-effekt på FIFA og presse Blattner til å gå
av. Michell Plattini, lederen av UEFA, har vist seg om en leder som har stått
opp mot FIFA og Blattner og dermed vist til alle at han har skjønt hvor ille
FIFAs praksis er. Han ville vær en kraft som kunne få til en opprydding og
utlufting av gammel korrupt praksis. Han kunne være erstatteren til Blattner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar