Norsk fotball i krise

Norsk elitefotball er i krise. Ikke bare på grunn av dårlig kvalitet og fallende publikum tilslutning, men også på grunn av tvilsomme aktører på og rundt banen. Vil de klare å finne tilbake til sine røtter og gamle høyder? Jeg tviler.

Jeg har tidligere argumentert for at kvaliteten i det idrettslige og administrative ikke har holdt mål.

En vesentlig grunn ligger i at markedet for disse tjenestene er for begrenset. Det er ikke mange nok tilskuere. Det er ikke mange nok sponsorer. Det er ikke mange nok TV-kanaler. I sum: det er ikke penger nok i systemet til å bygge norsk fotball til et internasjonalt nivå. Lokalkamp på løkka har bare begrenset interesse.

I den senere tid har det vist seg at norsk fotball i tillegg har et stort problem i Norsk Fotballforbund og deres generalsekretær som ikke er i kontakt med sitt marked.

Kjetil Siem, Generalsekretær i Norges Fotball Forbund (NFF) uttaler til NRK.no at grunnen til at norsk elitefotball stuper med hensyn til publikumstilslutning er "høye lønninger, overgangssummer og agenthonorarer kan ha sendt ut gale signaler".

Når NRK.no-undersøkelsen viser at hver fjerde tilskuer (23% av de spurte) sier at de har mindre interesse for norsk fotball nå enn for fire år siden, får Siems uttalelse meg til å undre på hvor fjernt fra markedet man kan være?

Faktum er at kvaliteten på norsk fotballs kjerneprodukt (det sportslige) og utvidede produkt (underholdning) absolutt og relativt er for dårlig. Dette understøttes av NRKs undersøkelse, hvor respondentene uttaler:
• 44%: Nivået har blitt dårligere
• 32%: For mange uinteressante kamper
• 32%: For få lokale spillere
• 25%: Favorittlaget gjør det dårlig
• 25%: Eliteserien mangler profiler
• 22%: God tilgang på internasjonal fotball
• 16%: Kampene er spredt over for mange dager
• 24% oppga at ingen av årsakene over var viktige

Siems kommentar til NRKs tall er: "Jeg er ikke overrasket. De siste årene har norsk fotball fjernet seg fra folket. Vi har vært arrogante". Igjen må jeg spørre: Hva har arroganse å gjøre med kvalitet?

Arroganse kan i beste fall knyttes til mangel på markedsorientering: det vil si NFFs evne til å gi fotballpublikum det de vil ha og er villig til å betale for. Dersom Siem mener dette med arroganse, er jeg enig i hans uttalelse.

Mye taler for at man kan sammenligne NFF med en profittsøkende virksomhet. Omsetningen i norsk elitefotball samlet er nesten en milliarder kroner. Omsetningen blant klubbene er skjevfordelt med noen få som har stor omsetning og mange som har middels eller liten omsetning. Men felles for virksomheter som utvikler en slik arroganse for markedet som Siem gir uttrykk for, som våkner opp til røde regnskapstall - noe de aller fleste lagene i tippeligaen har.

I dag er de fleste av norske toppklubber avhengig av støtte fra en rik onkel i tillegg til Tippemidlene. Uten dette driver de på kreditors regning. Slik sett kan man si at markedsarrogansen er bekreftet. Oppsummert kan vi si at norske fotballklubber er lite markedsorienterte, men desto mer produktorienterte - noe som leder til arroganse ovenfor kundene.

I et konkurransepreget marked om kundenes tid og penger, vil kundene hele tiden velge det tilbudet som gir dem mest igjen for pengene eller høyest avkastning på investert tid. Det er denne virkeligheten NFF med Siem i styringen må våkne opp til: kundene velger dem bort. Om ikke lenge vil TV (som følger seere) følge etter og vil vise en lavere betalingsvilje enn i dag.

Misfornøyde kunder (tilskuere og TV-stasjoner) stemmer med føttene og tar lommeboken med seg til andre tilbud. Tro meg: det finnes andre og langt bedre sportstilbud enn norsk fotball. Det er denne arrogansen Siem må våkne opp fra - det er dette som er Siems virkelighet og utfordring.

De siste dagers begivenheter om kampfiksing koblet med NRKs undersøkelse, viser med all tydelighet at luften er i ferd med å gå ut av norsk fotball. Publikum har nå to svært gode grunner til å snu ryggen til norsk elitefotball: dårlig kvalitet og tvilsomme aktører på og rundt banen.

Et dårlig produkt utøvet av yrkesutøvere og aktører med slett moral, kan bare gå en vei. To begivenheter Kjetil Siem og NFF kanskje er for arrogante til å skjønne?