Jeg har selv pekt på Jeff Bezo i Amazon som en god kandidat. Det er imponerende å se hvordan han har utviklet selskapet fra en enkel glorifisert postordrefirma av bøker til i dag å være en av de største e-commerce selskaper, en av de største leverandørene av Cloud computing og ikke minst utvikler av den nye generajonen av Kindle som virkelig kan ta opp kampen med iPad.
Men, generelt sett er det er en mangel på ledere og lederskap over hele linjen. Få politiske ledere - i USA, Europa og mange andre steder - synes villig til å ta ansvar og være ledere. Å henge fast ved makten for enhver pris synes å være deres mantra. Alt fra mangel på lederskap for protesten som foregår på Wall Street til en reell mangel av ledelse av for eksempel banker og finansinstitusjoner som synes uvillige til å innrømme sine feil, korrigere sine feil og starter ned en ny sti. Det er enkelt lederskap å sende tapene til skattebetalerne og sende overskuddet til eierne.
På lokalt plan har jeg fremhevet behovet for lederskap i offentlig sektor - en sektor med store utfordringer foran seg. Nå sist eksemplifisert med Oslo Universitetssykehus og hvordan de sliter med fusjonen siden 2009. At ledere kan anvende gamle tankemodeller for verdiskaping er kjent, men kan det være at kjønn i lederstilingene kan være en issue? Faktum er at vi vet ikke. De aller fleste ledere er menn.
Faktum er at kvinnelige ledere er en mangelvare. Det kan være mange grunner til det. Av Fortune 500 største bedrifter er 15 ledet av kvinner. De fleste nivå 2-stillingene er besatt av menn. I Amerikansk politikk er 93 kvinner i Kongressen og 17 i Senatet og bare 13 kvinner innehar topp stillinger i Det Hvite Hus. Men noe er på gang. Innen politikken er kvinner godt representert i Norge. Stadig flere er på gang innen privat og offentlig sektor. Kristin Skogen Lund i Telenor og NHO er nettopp definert som den 38 mest mektige kvinnelige leder i verden. Meg Whitman gikk fra toppstillingen i eBay og er nå toppleder i Hewlet Packard. Toppsjefen i Pepsi Co, Indra Nooyi, er en kvinne.
Når vi ser på antall kvinnelige studenter som søker og tas opp innen profesjonsutdanningene ved våre fremste læresteder, synes kvinneandelen å stige. Personlig tror jeg at et større islett av kvinnelige ledere vil krydre beslutnignene i toppen ved at man rett og slett ser på ting på ulike måter - noe som per definisjon må berike beslutningene. På samme måte som vi ser at flere kvinner mottar Nobel Priser, vil vi se flere kvinner innta toppleder stillinger.
Det finnes vitenskapelig artikler som viser til at menn er mer risikosøkende enn kvinner og at menn derfor oftere befinner seg i ekstrempunktene på skalaen enn kvinner: flere i toppen og flere i bunnen. Da kvinner i sin tid så "oppover" i samfunnet så de bare menn og gjorde det til en kvinnsesak. Det de glemte eller unnlot å gjøre var å se nedover i samfunnet. Da ville de primært sett menn også. At mennene fremdeles dominerer ytterpunktene på skalaen kan derfor være et historisk mer enn et genetisk fenomen. Den dårlige nyheten kan være at flere kvinner fremover kan falle til bunns sammen med mennene - med mindre kvinner er dyktigere til å unngå dårlige beslutninger enn menn.
Men faktum gjenstår: Den neste Steve P. Jobs kan være en kvinne like sannsynlig som en mann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar