Mot en reorientering av Norsk AI-satsing

Norsk AI-satsing står ved et veiskille, presset av global konkurranse og en skiftende forskningslandskap. For å sikre Norges plass i det internasjonale AI-kappløpet krever dette en omlegging fra AI-invensjon til AI-innovasjon.

Den harde realiteten er at tech-industrien i 2022 produserte 32 betydelige maskinlæringsmodeller, en markant økning sammenlignet med akademiske bidrag på bare tre. I 2014 var universitetene ledende innenfor AI-innovasjon, ifølge en Stanford-rapport. 

En vesentlig årsak til dette skiftet er at teknologiselskaper som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg topp talent fra akademia, etablerte som nye forskere, ved å tilby lønninger i millionklassen og tilnærmet ubegrenset tilgang på data og kraft. Tilgang på datakraft er grunnleggende for å drive AI-utviklingen.

Dette skiftet fører til minst tre viktige konsekvenser for Norge. For det første, med teknologigiganter som setter retningen for AI-utviklingen, vil norsk forskning sannsynligvis bli presset mot mer perifere områder innen AI-feltet. Dette innebærer at standard AI-løsninger som CoPilot, ChatGPT, Bing, Gemini, og andre snart kan bli vanlig tilgjengelig hyllevare, og reduserer dermed rommet for banebrytende forskning innenfor grunnleggende AI-teknologi i Norge.

For det andre understreker dette behovet for en strategisk reorientering for Norge og AI-minister Tung: vi må flytte fokus fra å utvikle banebrytende AI-teknologi (invensjon) til å bli ledende i bruken av AI (innovasjon). Dette betyr å omfavne og innpasse eksisterende AI-teknologier i ulike sektorer for å skape økonomisk verdi. Det oppfordres til et sterkere forskningsfokus på AI i virksomheter, drevet av målet om raskere omstilling, økt verdiskapning, innovasjon, og kommersialisering. Ved å utnytte AI i næringslivet, helsevesenet, utdanning og andre områder, kan Norge ikke bare forbedre nasjonal produktivitet og velferd, men også oppnå en sterkere posisjon på den globale arenaen.

For det tredje, er trenden der AI-selskaper lokker talenter vekk fra akademia med lukrative lønninger og tilgang til ubegrenset datakraft, kommet for å bli. Det er bekymringsfullt fra et samfunnsperspektiv. Mens næringslivets investeringer er avgjørende for å drive AI fremover, reiser en dominans av forskning innenfor privat sektor noen viktige problemstillinger.

Potensial for smalere forskningsfokus: Næringslivets AI-fokus på profitt kan begrense bred forskning, skape ubalanse og nedprioritere grunnleggende studier til fordel for kortsiktige prosjekter.

Mangel på offentlig tilsyn: Dominans av selskaper som Google og Microsoft i AI-forskning reduserer eksternt innsyn og begrenser offentlig kontroll, i motsetning til akademias åpenhet.

Etiske blindsoner: Profittjag kan overskygge etiske hensyn og sosial ansvarlighet i AI-utvikling, et område hvor akademia kan tilby mer objektiv undersøkelse.

Monopolisering av talent: En konsentrasjon av AI-talenter i store tech-selskaper begrenser tilgjengelighet og mangfold, og skaper et lukket økosystem.

Trussel mot allmennyttig forskning: Når universiteter mister AI-talenter, risikerer samfunnet å miste ut på ikke-kommersielle innovasjoner og tverrfaglig kunnskapsdeling.

Av dette trekker jeg to lærdommer. For det første, må Regjeringen satse mer seriøst på AI forskning og gevinstrealisering. Vi må innse at «Norges AI-milliard» fordelt over fem år på flere sentre, er som en dyr lunsj å regne. 

For det andre, mens en livskraftig privat AI-sektor er avgjørende, er det grunn til bekymring hvis vektskålen tipper for mye bort fra akademia. Så langt ser vi at kombinasjonen av lønninger, data- og utviklingskostnader gjør at akademia henger etter. En akademisk sektor som henger etter private aktører må få Næringsminister Vestre og AI-minister Tung til å tenke annerledes og redefinere sin AI-strategi.

Sosialt entreprenørskap mot ensomhet.

Ensomhet har vokst til en global "stille epidemi" med alvorlige konsekvenser for individets helse og velvære. Ifølge Psychology Today er ensomhet definert som ubehaget man føler når det er en betydelig forskjell mellom ønskede og faktiske sosiale forbindelser. Det er en tilstand som ikke diskriminerer basert på kjønn, alder, rase eller geografi.

En nylig Gallup-studie, som dekker 70 prosent av verdens befolkning, viser en høy forekomst av ensomhet - spesielt blant unge voksne. I Norge viser data fra SSB at 23 prosent av unge voksne og mer enn hver fjerde kvinne og hver femte mann opplever sterk ensomhet.

Det offentlige gjør mye for å bekjempe ensomhet, men ressursene er ikke alltid tilstrekkelige eller tilpasset behov. Her har sosialt entreprenørskap en viktig rolle, ved å tilby innovative løsninger som strekker seg utover tradisjonelle metoder. 

Sosialt entreprenørskap representerer en unik tilnærming til sosiale utfordringer ved å kombinere innovasjon, ressursfullhet og en dyp forståelse for samfunnets behov. Disse sosiale virksomhetene streber etter å utvikle bærekraftige løsninger som adresserer årsakene til komplekse problemer som ensomhet. I stedet for å søke profitt, er målet å skape sosial verdi og varig endring. Til tross for dette opplever de mistenkeliggjøring og utfordringer som finansiering og politiske barrierer.

I Norge har vi sett fremveksten av flere initiativer, hvor Ferd er sentrale for finansiering, som tar i bruk prinsippene for sosialt entreprenørskap for å håndtere ensomhet:

1. Nabohjelp er en digital plattform, utviklet av OBOS, som er lastet ned av over 100 000 mennesker. Appen skal gjøre det enkelt å be om hjelp fra naboer og andre i den umiddelbare nærhet, men også kunne tilby hjelp og dele ting som skjer i nabolaget. 

2. Mental Helse Ungdom setter søkelys på mental helse og bekjemper ensomhet blant unge mennesker. Med tjenester som en anonym nettprat for ungdom, samt organisering av sosiale møter og aktiviteter, tilbyr de en plattform der unge kan dele sine erfaringer og følelser trygt, og finne fellesskap og støtte.

Plattformløsninger som AmityApp viser hvordan teknologi kan brukes til å knytte mennesker sammen på nye måter. På den analoge fronten, har Røde Kors og andre NGOer programmer som fremmer direkte samvær og fellesskap. Eksempler fra utlandet inkluderer BridgeBuddies og Hybrid Hangouts og viser løsninger som kombinerer teknologisk bekvemmelighet med fysisk nærhet. I tillegg til digitale og fysiske møteplasser, kan man også benytte nye teknologier som digitale tvillinger, chatbots, og service roboter. Poenget er at med nye teknologier kan vi få nye aktører og løsninger for sosial tilknytning. Målet er å gjøre godt for dem som ikke har det godt.

For å øke sosialt entreprenørskap bør lovgivere støtte dette gjennom offentlig-private partnerskap, skattefordeler og forutsigbarhet, slik at sammenkoblede ressurser og kunnskap kan skape innovative løsninger mot ensomhet. Privat-offentlig samarbeid er essensielt for bærekraftige, samfunnsnyttige resultater

Hvordan få større utbytte av AI?

Over ett og et halvt år etter lanseringen av ChatGPT ser vi at bedriftsledere primært benytter AI-teknologien for komponentinnovasjon, det vil si forbedringer innenfor eksisterende forretningsrammer.

 

Dette er det samme som å forbedre enkelte deler av en eldre bil, i stedet for å tenke en total omstrukturering av bilens design. 

Ifølge Professor Rebecca Henderson fra Harvard Business School, er komponentinnovasjon opptatt av inkrementelle forbedringer av bestemte systemdeler, uten å ta for seg den overordnede strukturen. Mens slike tiltak kan øke effektiviteten i visse oppgaver, overser de muligheten for mer omfattende forretningsmodellinnovasjoner som er en arkitekturinnovasjon.

Hvis ledere i større grad tenker arkitekturinnovasjon – et konsept Henderson fremhever – kan dette lede til et grunnleggende redesign av hvordan en bedrift opererer. Eksempler fra fortiden, som bilindustriens tilpasning til Teslas innovative modeller, eller BlackBerry-ledernes underestimering av iPhone på grunn av dens manglende fysiske knapper og store skjerm, illustrerer hvordan arkitekturinnovasjon kan redefinere markedsstandardene og stille etablerte bedrifter overfor nye utfordringer.

For øyeblikket anvender de fleste ledere AI og GenAI for å oppnå mindre komponentforbedringer i forskjellige deler av virksomheten, som forbedringer i kundeservice eller effektivisering av arbeidsprosesser. Disse initiativene er positive, men de realiserer ikke det fulle potensialet som ligger i GenAI. I banksektoren kan for eksempel GenAI brukes til å transformere risikostyring og automatisere rutinemessige oppgaver. 

Fordi AI og GenAI har i seg en omstillingskraft vi aldri tidligere har opplevd, er det avgjørende at ledere ikke bare justerer eksisterende systemer, men revurderer og omdefinerer hvordan deres organisasjoner, varer og tjenester fungerer i sin helhet.  Vi snakker om nye måter å skape verdier på. Ved å utnytte AI og GenAI ikke bare for komponentinnovasjon, men i større grad å tenke arkitekturinnovasjon, kan ledere åpne for radikale innovasjoner som kan omforme deres industrier og skape nye verdier- noe Norge trenger mer av.

For å bistå ledere i denne krevende innovasjon- og omstillingsprosessen er det avgjørende å kanalisere en del av AI-investeringene mot forskningsmiljøer som fokuserer på ledelse og organisasjonsendring. Transformasjonen av næringslivet gjennom AI representerer mer enn teknologiske fremskritt alene; det handler også om å utnytte de økonomiske fordelene som radikal innovasjon kan bringe. Så langt har vi hatt større fokus på det første.