AI-STRATEGIENS BLINDE TEKNOLOGIOPTIMISME

Skrevet sammen med Bram Timmermans, førsteamanuensis NHH og tilknyttet Digital Transformation HUB@NHH

Tidligere Digitaliseringsminister (nå Kommunalminister) Nikolai Astrup presenterte 14. januar regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens (KI). 

Dette er et viktig dokument for utviklingen av privat og offentlig sektor. Formålet med strategien er å sikre at Norge er i stand til utnytte de muligheter kunstig intelligens tilbyr enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet som helhet. I tillegg vil regjeringen at norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere når det handler om KI, spesielt innen områder hvor vi har et særskilt fortrinn.

Regjeringen vil oppnå dette ved å legge til rette for et digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Allerede i dag ligger det et godt fundament for å lykkes. I Norge er det stor tillit til digitale løsninger, og befolkningen har et høyt nivå av digitale ferdigheter. En nylig publisert rapport fra Tufts University^[1]viser at Norge er rangert som nummer 4, bak land som USA, Storbritannia og Nederland på området «ease of digital business». Denne indikatoren dekker faktorer som investeringer, adopsjon og anvendelse av digitale løsninger samt adgang til data.

Norges nye nasjonale KI-strategi legger vekt på tiltak som understøtter utvikling av KI og har dermed en stor teknologioptimisme. Med andre ord, hvis vi investerer i teknologi, så følger suksess nesten automatisk. 

Det er det samme som å si at dersom musikken er fremragende, vil alle kunne danse. Vår mangeårige forskning på innovasjoner viser entydig at uten en sterk markeds-, økonomisk-, og ledelseskompetanse, vil ikke virksomhetene eller samfunnet fange verdiene som innovasjoner eller de nye teknologiene skaper. I dette ligger det at KI og øvrig teknologi har bedrifts- eller samfunnsøkonomisk verdi først når den er tatt i bruk. Det er dette «tatt i bruk» aspektet vi savner i debatten da enhver teknologi eller innovasjon er verdiløs dersom den ikke tas i bruk av ansatte, kunder eller innbyggere. Det er først da vi kan realisere verdiene av den nye teknologien eller innovasjonen. Dette krever andre kompetanser enn teknologi, statistikk og matematikk!

Fordi KI ikke bare skaper muligheter for nye forretningsmodeller eller nye markedstilbud, er det behov for at ledere forstår hva som skal til for å lykkes med implementering av ulike KI-løsninger. 

For det første kreves det forståelse for adopsjon av teknologi og nye måter å jobbe på. Uten at mennesker tar KI-løsninger i bruk, blir det ingen verdirealisering. 

For det andre vil ledere trenge en dypere kunnskap om forretningsmodell-innovasjon. Med nye KI-løsninger vil virksomhetene bli utfordret av etablerte og nye bedrifter med hensyn til hvordan de skaper verdier, leverer verdier, kommuniserer verdier eller fanger verdier. Implementering av KI vil tvinge virksomhetene til å tenk annerledes om sine forretningsmodeller. 

For det tredje vil kompleksiteten av KI, både i utvikling og implementering, definere nye forutsetninger for hvordan virksomheter skal konkurrere og samarbeide om disse teknologiene. I en digital kontekst vil dette ofte foregå i økosystemer. 

2010-20: Tiåret hvor teknologien tok over

For ti år siden skrev vi på datamaskiner. I dag snakker vi til Siri eller Alexa. For ti år siden bestille vi drosje fra en kjent sentral. I dag er det en mobil-app som tildeler oss en tilfeldig sjåfør som kjører sin egen bil. For ti år siden traff vi kjærester eller partnere på jobb eller «ute på byen». I dag sveiper vi bilder av ansikter på en skjerm. For ti år siden fortalte fastlegen hvordan vi hadde det. I dag forteller smartklokken om våre hjerteslag og søvn. Mye har skjedd siden 2010.

Likevel er det mest merkbare i hvilken grad vi i dag lever våre liv via ulike skjermer. Mens smarttelefonen kom med Apple i 2007, ble effektene på våre liv først merkbare i dette ti-året. I dag er det i stor grad smarttelefonen vi bruker når vi snakker med familien, arbeider, studerer, lagrer minner, kjøper varer og tjenester, eller kjeder oss.

Med smarttelefoner og internett vokste det i siste halvdel av ti-året frem en ny økonomi – delingsøkonomi – med innvirkning på næringsliv og arbeidsliv. I 2017 konkluderte Delingsøkonomiutvalget (NOU 2017:4) med følgende oppsummering: «Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene». 

Delingsøkonomien består i hovedsak av tre ingredienser: plattformselskaper ala Airbnb, smarttelefoner, og internett. Samlet gjør de det mulig for private mennesker i rollen som kunde og leverandør å lett finne hverandre for utleie av ledig tid eller ubenyttede realaktiva som hytter og hus. I følge en EU28-rapport kan en bedre utnyttelse av ledige ressurser i økonomien gi et løft i EUs BNP på EUR572 milliarder pr år. En annen konsekvens av den nye økonomien er at smarttelefonen har for mange blitt den nye sjefen som tildeler arbeidsoppgaver til kontraktører som for eksempel Uber-sjåføren, Airbnb-verten, eller Bring-sjåføren. Gig-arbeider har blitt ett nytt ord. 

2010-20 var også det ti-året hvor listen over verdens 10 mest verdifulle selskaper endret seg markant fra råvareselskaper til teknologi og dataselskaper. Mens listen i 2010 var dominert av oljeselskaper, består den i 2019 av ett oljeselskap etterfulgt av syv teknologi-/dataselskaper og to finansselskaper. Av de fire selskaper i verden som er verd 1 trillion amerikanske dollar eller mer, er to teknologi-/dataselskaper (Microsoft og Apple) og to statseide oljeselskaper (Saudi Aramco og Petro China). Vi kan derfor si at i dette ti-året har teknologi og data gradvis blitt den nye oljen og algoritmer og kunstig intelligens det nye tryllestøvet.

Algoritmer og kunstig intelligens lever av data – store mengder data. Dette får de gjennom vår daglige bruk av smarttelefoner, internett og sosiale medier. På denne måten forer vi algoritmene til for eksempel Google, Facebook, Amazon, Apple, Microsoft, Alibaba, og Netflix med personlige data med hensyn til hva vi liker, hvem vi kjenner, hvor vi befinner oss og hva vi kjøper. «Avtalen» er at vi får bruke deres programvare gratis mot at de får bruke våre personlige data kommersielt og for trening av sine algoritmer.

Resultatet er at vi i dette ti-året lærte oss å leve med selvlærende algoritmer som i større grad assisterer oss i ulike beslutninger eller situasjoner: hvor og når vi bør kjøre (Google), hvordan vi bør kjøre (Tesla), hvilke produkter vi kan ha nytte av (Amazon), når vi bør reise og bevege oss og når vi bør oppsøke fastlegen (Apple). Vi er ikke bare blitt mer avhengig av teknologisk hjelp, men vi stoler også på dens anbefalinger i større grad.

Hva nå?

Ved inngangen til 2020 er teknologi en integrert del av våre liv hjemme, på jobb, eller på ferie. Dette bildet vil forsterke seg på grunn av tre fremvoksende teknologier: 5G, IoT, og AI.

Femte generasjon mobilnett (5G) tar hastigheten for dataoverføring til et helt annet nivå enn 4G. Dette gjør at for eksempel medisinske operasjoner kan gjennomføres på avstand ved hjelp av roboter eller at selvkjørende biler blir mye tryggere. For det andre vil en rekke analoge og «dumme» produkter som for eksempel kjøleskap, termostat, kaffetrakter, lamper, og TV bli digitale og «smarte» ved at de kan kommuniserer med hverandre og eierne via internettet – såkalt Internt of Things (IoT). 

5G kombinert med IoT vil gjøre fremveksten av smarte hjem mulig og mer vanlig enn i dag. Det vil blant annet bety at flere eldre kan bo hjemme på en tryggere og bedre måte og dermed avlaste overarbeidede helsepersonell som får bedre tid til hver enkel. 

Kunstig intelligens eller AI, er basert på store mengder historiske data samlet inn over tid fra vår bruk av teknologi og smarte produkter som for eksempel bilen. Disse enorme datamengdene blir brukt til å trene en algoritme til å kjenne oss bedre enn oss selv. Målet er at AI med økende treffsikkerhet skal «forstå» spørsmålet vi stiller Siri og svare rett (stemmegjenkjenning), riktig identifisere en klump i et bryst eller gjenkjenne et ansikt for å åpne iPhonen (image-gjenkjenning), eller ta riktige valg når sjåføren slipper hendene fra rattet (autonom kjøring). 

I det neste ti-år vil det ikke være unaturlig at flere familier kan be det smarte kjøleskapet om å dele informasjon om innholdet med Kolonial.no som basert på historisk kunnskap om familienes matvaner og preferanser, gjetter på hva familien trenger og når de trenger det og leverer varene hjem på døren på riktig tidspunkt. Kolonial-sjåføren kommer inn i huset ved å benytte familiens webkamera på den smarte ringeklokken som kommuniserer med eierens smarttelefon, som ser hvem det er og åpner døren på avstand. Betaling skjer gjennom VIPPS-appen.

Skyggesiden av denne vidunderlige nye verden er blant annet datasikkerhet, etikk, og privatlivets fred. Dette er store og krevende problemstillinger og skal ikke undervurderes. Men til tross for disse viktige aspektene ved økt teknologi-integrering i våre liv, nynner jeg ved begynnelsen av 2020 frimodig på Timbuk 3s gamle sang: «The future’s so bright I gotta wear shades”.