Mot en mer effektiv gründerpolitikk

Skrevet sammen med Nina Riibe, administrerende direktør Econa og publisert i Finansavisen 23 november 2019

Noen gründere lykkes godt, men de aller fleste er borte tre til fem år etter oppstart. Det er ikke mangel på gode og innovative ideer eller det offentlige virkemiddelapparatet som er problemet.

Spørsmålet vi i Econa stiller oss er om noe av svaret kan ligge i en ny silokryssende utdanningspolitikk.  

Norske forskningsmiljøer, bedrifter, Innovasjon Norge, og Norges forskningsråd arbeider hardt om å få en større del av EUs forskningsprogrammer (Horizon2020 og Horisont Europa) til Norge for å stimulere til flere innovasjoner og entreprenører. Det er bra.

Men dersom mer forskning, penger og samarbeid er løsningen, hva er da problemet knyttet til hvorfor så få gründere kommer i en positiv skatte- og sysselsettingsposisjon? Kan en årsak ligge i et underutviklet samarbeid mellom økonomer og teknologer? 

Det amerikanske analyseselskapet CB Insights analyserte 101 gründere som ikke fikk det til. Fra dette materialet fant de frem til de hyppigste årsakene:

1. Man løste interessante problemstillinger i stedet for å løse et behov i markedet
2. Selskapene gikk tom for likvider
3. De hadde feil team
4. De ble utkonkurrert
5. Feil pris på produktet
6. Produktet var ikke brukervennlig
7. Mangel på en god forretningsmodell
8. Dårlig markedsføring
9. Kundene ble ignorert
10. Produktet kom for tidlig eller for sent ut i markedet

Fra dette kan det virke som om at svaret på problemet er at gründere i større grad må forstå kunder, markeder, økonomistyring, organisasjon, og ledelse. Dette er områder som en økonom har brukt fem år på å studere og lære seg.

Innovasjon Norge gjør svært mye godt for gründere. Et enkelt grep for at flere kan lykkes kan være at de i større grad krever at gründerne samarbeider med en økonom som en betingelse for å gi støtte. Dette vil, ifølge CB Insight, kunne bidra til at flere oppstarts-virksomheter vokser og kan ansette flere.  

Tradisjonelt har handelshøyskoler som for eksempel NHH og BI i liten grad samarbeidet med tekniske universiteter som NTNU. De har levd på hver sin planet med liten interaksjon. Mens teknologer har gjort utbyggingen av Nordsjøen mulig, har det i stor grad vært økonomer som har ledet selskapene. I dag er teknologi og data mye mer bestemmende for innovative markedstilbud og forretningsmodeller og dermed bedriftens inntekter og aksjonærverdier.

I dag ser vi at økonomene vet for lite om teknologi og teknologene vet for lite om økonomi og administrasjon. Forenklet kan vi si at STEM-fag studenter (Science,Technology, Engineering, Mathematics) er dyktige oppfinnere og entreprenører, men fremtiden vil kreve at STEM- og business-studentene i langt større må finne sammen. Dette er et ansvar som ligger på rektorenes bord.

Vårt utgangspunkt er at entreprenører og økonomer er hverandres beste venner til glede for nyskaping, omstilling, vekst og sysselsetting. For egen del er vi stor tilhenger av «den verdiskapende økonomen» som en fremtidsposisjonering av økonomene – en posisjonering som åpner for større samarbeide med teknologen. Dette vil styrke norsk næringsliv, og samfunnets bærekraft. Dette er et ansvar som ligger på Statsrådens bord.